Frontfagets mange ord og uttrykk. Kven kan påvirke dei sentrale lønsforhandlingane?

Frontfagsmodellen er ikkje altid like enkel og forstå seg på. Det vert også stilt spørsmål om modellen fungerer hensiktsmessig. Det spørsmålet vert ikkje teke stilling til her. Vi vil prøve og forklare nokre ord og uttrykk som vert brukt i eit lønsoppgjør. Vi ser også litt på kven som kan påvirke dei sentrale forhandlingane.

Bilde frå oppstartsmøte og krav overleveringa i årets Gods oppgjør mellom Fellesforbundet/ YTF og NHO LT/ NLF

Kva betyr ramme?

I eit tariffoppgjør blir man enige om ei økonomisk ramme for oppgjøret, det vil sei den kostnadsramma man skal holde seg innanfor. Den økonomiske ramma innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ubekvemstillegg, opprykk på annesinitets stigen og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.

Den økonomiske rammen er eit forhandlingsspørsmål, men baserer seg på fleire komponenter, som for eksempel at regjeringa ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjøra i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenta og legger dermed føringer for norsk økonomi. I tillegg ligger tall frå Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjøra til grunn for beregning av den økonomiske ramma. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske ramma. Desse begrepa kjem vi tilbake til lenger nede i artikkelen.

I årets oppgjør blei man for eksempel enige om en økonomisk ramme på 3,7 prosent, dersom ramma har et overheng på 0.9 prosent og en lønnsglidning på 1.5 prosent, blir regnestykket slik:

Økonomisk ramme: 3,7 %
÷ overheng 0,9 % og glidning 1,5 %  = 2,4 %
= Til fordeling ved tariffoppgjøret til generelle tillegg og andre kostnader: 1,3%

Kva er så overheng?

Overheng er den prosentvise beregningen som beskriver kor mykje lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for heile året. Det forteller dermed kor stor lønnsveksten frå ett år til det neste vil bli dersom det ikkje gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Det er særlig virkningstidpunktet for lønnstillegget som styrer kor stort overhenget blir. Jo seinare på året lønnstillegget gis, jo høgare blir overhenget, fordi differansen mellom gjennomsnittlønna for året og lønna på slutten av året, blir større.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom tariffområder og variere frå år til år innan dei ulike tariffområda.

Det statistiske grunnlaget for beregninga varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkingsspørsmål.

For årets oppgjør vart overhenget beregnet til 0,9 prosent

Glidning

Glidning kallast også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidninga kan blant anna omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlingar på de enkelte arbeidsplassane, personlege tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske ramma ved tariffoppgjør.

Frontfag berekna i år ei glidning på 1.5% medan vi på gods berekna ei glidning på 0.75% av ramma.

Dette er med på og forklare forskjellen på kronene i frontfag og andre tariffavtaler. Frontfag fekk 4 kr i generelt tillegg og 2 kr i teko tilleg (lavtlønnstillegg). Pluss auking av satsene i avtalen, som i sum ender opp i 1,3%

Vi på Gods enda opp med 4 kr generelt til alle. 2kr auke i fagbrev tillegget, samt 7 kr på alle minstelønssatsane frå 01.07.22. Så kjem lønsglidninga på 0.75% som skal forhandles om ute i kvar enkelt bedrift. I snitt er desse 0.75% av ramma berekna til 3.25kr/t. Som de ser, så kjem ikkje alle kronene frå 01.04.,7 av kronene kjem 01.07 dette vil sei at ei krone av desse kronene tek mindre av ramma sidan den kunn har virkning i 6 mnd i stede for 9 mnd. Fagbrev tillegget tek også forholdsvis lite av ramma, sidan det er få med fagbrev på avtalen. Når tillegget vert gitt seinare på året i år, vil det ha ein aukande effekt på overhenget for neste år. Dette virker derimot mindre inn for 2023 når det er eit mellomoppgjør som vert likt for alle bransjer. Sett i forhold til korleis det ville gjort inn mot eit hovudoppgjør, der det er bransjespesifikke forhandlinger og det vert berekna overheng for kvar bransje.

Kven kan påvirke sentrale lønsforhandlinger?

Det er betalende medlemmer i forbund med instillingsrett som kan påvirke sentrale lønsforhandlinger. For gods har vi 2 forbund med instillingsrett. (Fellesforbundet og ytf) Det er den totale medlemsmassen som er tyngda bak våre krav. Årets oppgjør som kjem betre ut for gods enn i mange andre bransjer kjem i havn med ca 10% av arbeidarane organiserte. Kva ville resultatet blitt med for eksempel 50% organiserte?

Som medlem i Fellesforbundet er du ein av dei som er med og påvirker forhandlingane. Du har mulighet til og komme med forslag om krav til forhandlingar gjennom din lokale klubb. Du har mulighet til og vere med på bransjekonferanser der medlemmane set opp endeleg prioritet på dei innkomne krava. Med andre ord, så er det medlemmane som styrer alle krava som skal fremmast i forhandlingane.

Kven er det som forhandler?

Forhandlingsdelegasjonen frå Fellesforbundet i 2022 som består av sjåfører. Frå venstre: Svein-Inge Benden, Erik Øvreset, Asgeir Ripe, Morten Johannesen, John Olav Øyangen, Arne Garvik og faglig sekretær Ole Einar Adamsrød.

I forhandlingane sit bransjerådet ledet av forbundssekretær for kvar bransje. Bransjerådet for gods består av sjåfører som har sitt daglige arbeid ute på vegane. Bransjerådet vert utpeika av forbundsstyret for kvar bransje. Utvelgelsen skjer frå ei liste med navn som er foreslått av medlemmane gjennom sin lokale klubb. Råda sit i 2 år av gangen. Nytt råd vert valgt rett etter dei sentrale forhandlingane, slik at dei bruker dei 2 neste åra på å forberede seg til dei neste forhandlingane.

Bli med og påvirk framtidige lønsforhandlinger! Les meir om Fellesforbundet og Bli medlem her:

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods/

Enighet i lønsforhandlingene på Godstariffen.

Etter to dager med forhandlinger på overenskomsten for godssjåfører kom partane no i kveld til enighet om årets oppgjør. Forhandlingane har vert tøffe, men med eit bedre sammarbeidsklima mellom partane enn i tidlegare forhandlinger, resulterer i enighet. No skal resultatet ut på uravstemning hos medlemmane med svarfrist 22.06.2022. Her er det viktig at alle medlemmer bruker stemmeretten.

Langtransportavtalen har i mange år vert en kjepphest for medlemmane i innkomne krav og i tidlegare forhandlinger. Etter årets forhandlinger skal no dei som køyrer langtransport med overnatting vekke frå heimen minimum lønnes etter nærtransport tariffen inkludert tillegga som ligg der. Det vil sei at vi no har eit felles lønssystem for alle på godstariffen. Dette kravet har vert vanskeleg og få innført med tilbakevirkande kraft, så det vert innført 01.07.22 så fremt uravstemninga kjem ut med positivt resultat.

Lønstillegga vert gitt på følgande måte:

  • Frå 01.04.22 får alle eit generelt tilleg på kr. 4.-
  • Frå 01.04.22 aukar fagbrevtillegget med kr. 2.-
  • Frå 01.07.22 aukar minstelønssatsane med kr. 7.-
  • Frå 01.07.22 fjærnes langtransportavtalen og alle skal minimun lønnes etter nærtransportavtalen.
  • Det SKAL i tilleg gies lokale tillegg. Dette må forhandles fremm i dei enkelte bedrifter.

Nye minimumssatser i tariffen vert som følger:

  • frå 01.04 : 0-3 år: kr. 189,50.-
  • frå 01.04: 3-6 år: kr. 191,50.-
  • frå 01.04: over 6år: kr. 193,50.-
  • Frå 01.04 Fagbrevtilleg: kr. 11.-
  • Frå 01.07 Alle lønnes minimum etter nærtransport tabellen også sjåfører som har køyring med overnatting vekke frå heimen. Mellom 01.04 og 01.07 vert satsane på langtransportavtalen for aktiv tid: kr.122,66.- og for passiv tid: kr. 52,74.-
  • Frå 01.07: 0-3år : kr. 196,50.-
  • Frå 01.07: 3-6år: kr. 198,50.-
  • Frå 01.07: over 6år kr. 200,50.-
  • Alle overfornemte satser gjelder for dei som arbeider etter plan på 37,5t/veke og skal derfor justeres dersom ein jobber på 35,5t/veke.

Ny allmengjort minstelønn som ingen kan lønnes under vert som følge av dette kr.196,50 frå 01.07.22 så fremt allmengjøringsnemda godkjenner dette.

  • Videre fikk vi inn blant anna tekst om:
  • Arbeidstøy skal tilpasses kvinner der unisex-modellen ikkje er tilfredsstillende.
  • Bedriften holder nødvendig, firmamerket arbeidstøy og vernefottøy tilpasset årstiden og arbeidsplassen.
  • vernebriller med styrke
  • Styrking av lokal drøfting på tjenestepenjon
  • Overtidsdiett bestemmelsen blir økt til kr. 96.-

Resultatet vert enstemmig anbefalt av forhandlingsdelegasjonen. NB! det er du som medlem som bestemmer om resultatet vert godkjent gjennom å stemme i uravstemminga.

Informasjon om Tariffoppgjøret 2022

Bli Medlem

Tusen takk til alle som er medlem for innspel til forhandlingane. Uten dokke hadde ikkje forhandlingane vert moglege!

Skulebesøk på Kaupanger

Rekrutering av nye sjåfører til godsbransjen og til fagforeningene er eit prioritert arbeid for mange om dagen.

Nytta tida til en siste gjennomgang av innlegget i forbindelse med Venting på eit av dei mange vegarbeida langs vegane for tida.
Skulen helde til i Vitemeir bygget på Kaupanger. Vitemeir senteret er verdt eit besøk både for store og små.
Elevane følgde godt med og svarde rett på det aller meste på kahooten på slutten seier nyvalgt ungdomskontakt Hanne Hjartholm
Elevane har tilgang til simulator i Vitmeir bygget på Kaupanger.
Parkering under tak til alle lastebilane kan vel misunne dei fleste?
Skulen har eigen vaskehall.
Vi i Fellesforbundet ser fram til og få på plass fleire tariffavtaler med instillingsrett

Avdeling 36 Sogn og Fjordane transportarbeiderforeing har denne veka vert på besøk på transport og logistikk på Kaupanger. Her møtte vi 22 motiverte elever denne dagen som følgde interessert med og stilte gode spørsmål.

Rekrutering til godsbransjen er eit heitt og viktigt tema om dagen. Mangel på sjåfører både i Norge og resten av Europa begynder og sette preg på bransjen. Uten sjåføren på plass bak rattet vert lite transport utført. I Europa er det manko på 400.000 sjåfører vert det hevda. I Norge vil vi mangle 1000 nye sjåfører kvart år seier NLF. Kva med alle dei som forsvinner ut av bransjen og over i andre yrker? Kjem dei i tilleg til dei 1000 som NLF allerede seier dei årleg vil mangle?

Kva gjer til at sjåfører bytter «beite» og begynner i heilt andre yrker? Sjåførane merker like godt som alle andre dei auka energi prisane, auken i priser på alle varer som følge av auka energipriser og den auka renta. Sjåførane må betale denne auken av lønningsposen som alle andre. Når lønna er bedre i andre bransjer vert valget enkelt for mange. Då vert sjåførkarieren parkert, så dei får betalt rekningane med høgare lønn frå andre bransjer. Arbeidstidene går også veldig ofte langt ut over det ein kaller normal arbeidsdagen. Fritida vert ofte langt vekke frå familien for langtransportsjåfører. Noko som også tærer på eit familieliv. Det er større forventninger til meir likeverdig bidrag i heimen i dag enn det var for 20 – 30 år sidan. Dette er eksempel på ting som gjer rekrutering i bransjen utfordrende. Skal bransjen få tak i sjåfører I framtida må lønna aukast kraftigt. Langtransport sjåførane må kompenseres på ein mykje betre måte for å vere vekke så lenge frå familie. Dette må også arbeidsgiversida ta inn over seg i dei kommande lønsforhandlingane. Utgiftene må over på kundane slik som i alle andre bransjer. Vi treng sjåførane – sjåførane treng auke i lønna.

Elevane og Lærarane på skulen I Vitemeir bygget på Kaupanger har fått ein fantastisk bra plass og vere på.  Tidsriktige klasserom / lokaler med tipp topp moderne fasiliteter. Parkering under tak for alle bilane og eigen vaskehall kan misunne mange bedrifter rundt omkring i landet. Det er flott og sjå at fylkeskommunen satser også i transportbransjen. Lærer Arne Skrede viste oss engasjert og stolt rundt på heile området. Litt oppgradering i lokala for truckopplæring står for tur, når dette er klart skulle vi vere godt rusta på alle fasiliteter til å ta imot nye sjåfør elever i framtida seier Skrede.

Slike plasser er gull verdt for rekruteringa. Verden er i utvikling og teknologien utvikler seg i eit tempo det er vanskelig og holde følge med. Lastebiler og lasteutstyr følger denne utviklinga. Det er derfor av stor betydning at skulane rundt om kring i landet som skal utdanne elevane følger utviklinga. Oppgraderinger i takt med utviklinga må vere av høg prioritet for dei som drifter slike faseliteter. Bransjen etterspør sjåfører som er i stand til og takle den nye teknologien.

Vitemeir bygget er verdt eit besøk i seg sjølv for både voksne og unge. Her kan ein lære meir om diverse teknologier i praksis samt få testa sine ferdigheter på både den eine og andre fronten. Vil absolutt anbefale ein tur for dei som har høve til det.

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods/

Nå kommer den nye loven mot lønnstyveri

For få dager siden kunne man lese denne artikkelen i FriFagbevegelse, og dette var godt nytt for oss alle. Endelig er det laget en egen paragraf i straffeloven som omhandler lønnstyveri.

Den som stjeler lønna fra sine ansatte, kan fra nyttår få opptil seks års fengsel.
Fra 1. januar er lønnstyveri forbudt og kan straffes med opptil seks års fengsel. Det har i og for seg lenge vært forbudt å stjele penger fra folk. Det har derfor også vært ulovlig at en arbeidsgiver stjeler lønn fra sine ansatte. Men i praksis har ingen arbeidsgiver blitt straffet for det.

Lønnstyveri har jo alltid vært ulovlig, men vi har ennå til gode å se noen bli straffet for dette, men nå er det i det minste et håp. Men, Lønnstyveri – hva er det? Fagforbundet skrev litt om dette for et par år siden. Men kort fortalt

Det foregår lønnstyveri når arbeidsgiver…

  • ikke betaler tarifflønn eller allmenngjort lønn.
  • ikke betaler inn obligatorisk/avtalefestet pensjon.
  • ikke sørger for lovpålagt yrkesskadeforsikring.
  • presser ansatte til å opptre som selvstendig næringsdrivende/kontraktører, og med det frasi seg rett til sykepenger, pensjon, overtidskompensasjon osv.
  • ikke betaler for alle arbeidede timer.
  • ikke betaler overtid.
  • ikke betaler lovfestet ferielønn.
  • pålegger arbeidstakere å arbeide i lovpålagte og ubetalte pauser.
  • pålegger arbeidstakere å jobbe ubetalt før og etter skift. Også kalt dugnad av noen norske arbeidsgivere.
  • ikke sørger for lov- og forskriftspålagt verne- og sikkerhetsutstyr.
  • konfiskerer tipspenger.
  • forlanger «payback», dvs. betale tarifflønn/allmenngjort lønn, men så forlanger at deler av lønnen blir tilbakebetalt til arbeidsgiver.
  • unnlater helt å betale ut lønn – eksempelvis til dagarbeidere.
  • benytter strategiske konkurser for å unngå å betale sine forpliktelser overfor arbeidstakere.

Og mye av dette er ting som mange av oss har opplevd, dog ofte i mindre utstrekning. Men fortsatt så er det lønnstyveri.

Søker man litt i lovdata, så finner man

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet)

og her kan man lese bl.a.

lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (Straffeloven) gjøres følgende endringer: 

Ny § 395 skal lyde:

§ 395.Lønnstyveri

Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. 

Ny § 396 skal lyde:

§ 396.Grovt lønnstyveri

Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.

Så er det bare å vente å se om noen snart griper sjansen og leverer inn en anmeldelse, så vi får se i praksis hvor mye disse endringene er verdt.

Arbeidsgiver nekter å heve minstelønnen!

Forhandlingene for gods tariffen som startet 26 mai er nå gått til brudd.

Arbeidsgiver ønsker ikke å heve den almengjorte minstelønnen. En allmengjort minstelønn som vi mener er på et alt for lavt nivå.

Vi ønsker å kunne bruke almengjort minstelønn til å være i stand til å bekjempe den sosiale dumpingen både fra utenlandske transportører og de useriøse norske transportørene.

Vi registrerer at i de seriøse bedriftene som vi har medlemmer i at lønnsnivået er en del høyere enn det tariffen sier. Mens der vi ikke har medlemmer, som både står i NHO og NLF, bruker minstelønnen for å kunne dumpe transportprisene.

Er det slik at arbeidsgiver organisasjonene driver en undergraving av tariffavtalen som både NHO og NLF er part i?

 

Vi velger derfor å gå til brudd, og vi vil stå på våre krav for å heve nivået i hele bransjen.