Skulebesøk på Kaupanger

Rekrutering av nye sjåfører til godsbransjen og til fagforeningene er eit prioritert arbeid for mange om dagen.

Nytta tida til en siste gjennomgang av innlegget i forbindelse med Venting på eit av dei mange vegarbeida langs vegane for tida.
Skulen helde til i Vitemeir bygget på Kaupanger. Vitemeir senteret er verdt eit besøk både for store og små.
Elevane følgde godt med og svarde rett på det aller meste på kahooten på slutten seier nyvalgt ungdomskontakt Hanne Hjartholm
Elevane har tilgang til simulator i Vitmeir bygget på Kaupanger.
Parkering under tak til alle lastebilane kan vel misunne dei fleste?
Skulen har eigen vaskehall.
Vi i Fellesforbundet ser fram til og få på plass fleire tariffavtaler med instillingsrett

Avdeling 36 Sogn og Fjordane transportarbeiderforeing har denne veka vert på besøk på transport og logistikk på Kaupanger. Her møtte vi 22 motiverte elever denne dagen som følgde interessert med og stilte gode spørsmål.

Rekrutering til godsbransjen er eit heitt og viktigt tema om dagen. Mangel på sjåfører både i Norge og resten av Europa begynder og sette preg på bransjen. Uten sjåføren på plass bak rattet vert lite transport utført. I Europa er det manko på 400.000 sjåfører vert det hevda. I Norge vil vi mangle 1000 nye sjåfører kvart år seier NLF. Kva med alle dei som forsvinner ut av bransjen og over i andre yrker? Kjem dei i tilleg til dei 1000 som NLF allerede seier dei årleg vil mangle?

Kva gjer til at sjåfører bytter «beite» og begynner i heilt andre yrker? Sjåførane merker like godt som alle andre dei auka energi prisane, auken i priser på alle varer som følge av auka energipriser og den auka renta. Sjåførane må betale denne auken av lønningsposen som alle andre. Når lønna er bedre i andre bransjer vert valget enkelt for mange. Då vert sjåførkarieren parkert, så dei får betalt rekningane med høgare lønn frå andre bransjer. Arbeidstidene går også veldig ofte langt ut over det ein kaller normal arbeidsdagen. Fritida vert ofte langt vekke frå familien for langtransportsjåfører. Noko som også tærer på eit familieliv. Det er større forventninger til meir likeverdig bidrag i heimen i dag enn det var for 20 – 30 år sidan. Dette er eksempel på ting som gjer rekrutering i bransjen utfordrende. Skal bransjen få tak i sjåfører I framtida må lønna aukast kraftigt. Langtransport sjåførane må kompenseres på ein mykje betre måte for å vere vekke så lenge frå familie. Dette må også arbeidsgiversida ta inn over seg i dei kommande lønsforhandlingane. Utgiftene må over på kundane slik som i alle andre bransjer. Vi treng sjåførane – sjåførane treng auke i lønna.

Elevane og Lærarane på skulen I Vitemeir bygget på Kaupanger har fått ein fantastisk bra plass og vere på.  Tidsriktige klasserom / lokaler med tipp topp moderne fasiliteter. Parkering under tak for alle bilane og eigen vaskehall kan misunne mange bedrifter rundt omkring i landet. Det er flott og sjå at fylkeskommunen satser også i transportbransjen. Lærer Arne Skrede viste oss engasjert og stolt rundt på heile området. Litt oppgradering i lokala for truckopplæring står for tur, når dette er klart skulle vi vere godt rusta på alle fasiliteter til å ta imot nye sjåfør elever i framtida seier Skrede.

Slike plasser er gull verdt for rekruteringa. Verden er i utvikling og teknologien utvikler seg i eit tempo det er vanskelig og holde følge med. Lastebiler og lasteutstyr følger denne utviklinga. Det er derfor av stor betydning at skulane rundt om kring i landet som skal utdanne elevane følger utviklinga. Oppgraderinger i takt med utviklinga må vere av høg prioritet for dei som drifter slike faseliteter. Bransjen etterspør sjåfører som er i stand til og takle den nye teknologien.

Vitemeir bygget er verdt eit besøk i seg sjølv for både voksne og unge. Her kan ein lære meir om diverse teknologier i praksis samt få testa sine ferdigheter på både den eine og andre fronten. Vil absolutt anbefale ein tur for dei som har høve til det.

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods/

Yrkessjåførkompetanse – Hvem skal betale?

Kommer stadig borti spørsmål om dette temaet, og det er mange misoppfatninger om denne saken. Den største feilen er når folk viser til at det står i loven at man har krav. Dette er direkte feil. For det står ingenting i Yrkessjåførforskriften som er forskriften som regulerer YSK.

Dette er en del av sertifikatet når du tar lappen første gang. Da skal du ha YSK-grunnutdanning, og må dekke alt selv. Har du lappen fra før dette kurset kom, så slipper du med et etterutdanningskurs, og dette kurset må du ta hvert 5. år. Og er dette kurset det er snakk om i denne sammenheng.

Dette kurset er ikke omfattet av lovverket på annen måte enn hvordan kurset er sammensatt, hvem som kan arrangere kursene og krav til arrangør og kursleder osv, og at alle sjåfører skal ha dette kurset om de skal drive transport mot vederlag. Ingenting om hvem som skal betale kurset. Så i utgangspunktet kan arbeidsgiver forlange at du skal selv betale kurset.

Derfor er dette nå kommet med i Tariffavtalen. Er det en tariffavtale i bedriften derimot, plikter arbeidsgiver å betale kurset + du skal ha lønn og evt kost og losji om det er nødvendig. Om kurset holdes over 2 eller 3 helger for at bilen skal være i drift har du ikke krav på overtid for å ta kurset da YSK kurset ikke er regnet som arbeidstid og man derfor ikke har krav på overtid etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Arbeidsgiver skal tilrettelegge for kurs og melde deg på. Om du velger å ikke benytte deg av kurset arbeidsgiver finner til deg bortfaller betalingsplikten for arbeidsgiver og du kan risikere å måtte dekke kurset selv.

Etter endt kurs er det bindingstid til bedriften. Om du slutter i løpet av 6 mnd etter kurset kan arbeidsgiver kreve tilbakebetalt HELE beløpet de har lagt ut for kurs, lønn, kost, losji osv. Slutter du mellom 6 og 12 mnd etter kurset er fullført kan arbeidsgiver kreve tilbakebetalt inntill 50% av sine utlegg i forbindelse med kurset.

Dette var i grove trekk det som forklares mer i detalj i Tariffavtalen, og det viktigste i forhold til alle spørsmålene som kommer om saken. Men les gjerne Tariffavtalen og se hva annet du går glipp av om det ikke er Tariffavtale der du er ansatt. Og da ser du kanskje hvor viktig det er at det finnes en Tariffavtale å forholde seg til, for avtalen omfatter mye mer enn man tror. Ofte sier arbeidsgivere at de følger Tariffavtalen når du er på jobbintervju. Det vil som oftest si at du får lønn etter avtalen. Men hva med alle de andre godene som finnes i avtalen? De får man som regel ikke.

YSK kurs

Denne uker ner det kursing… Det obligatoriske YSK… Og sålangt er jeg faktisk ganske fornøyd, og dette er jo lærerikt…

Fått flere tips om bruk av digital skriver, og innføring i funksjoner i den aller nyeste skriveren jeg ikke visste eksisterte… 🙂

Litt gjennomgang av tekninsk, mye som og er når man tar lappen, men er jo en del år siden så skadet ikke med repetisjon…

Og i dag har det vært førstehjelp, ergonomi og kosthold osv… + Brannslukning… Førstehjelp kan man ikke øve for mye på, og hvos man gidder høre etter så kommer det mye tips både til kost og når det var snakk om ergonomi…. Dette er ting som gjør hverdagen enklere… Brannslukning var mer det samme som i tidligere kurs…

Kommer plutselig tilbake med mer om kurset, når det blir ferdig til helgen…