Frontfagsmodellen er ikkje altid like enkel og forstå seg på. Det vert også stilt spørsmål om modellen fungerer hensiktsmessig. Det spørsmålet vert ikkje teke stilling til her. Vi vil prøve og forklare nokre ord og uttrykk som vert brukt i eit lønsoppgjør. Vi ser også litt på kven som kan påvirke dei sentrale forhandlingane.

Kva betyr ramme?

I eit tariffoppgjør blir man enige om ei økonomisk ramme for oppgjøret, det vil sei den kostnadsramma man skal holde seg innanfor. Den økonomiske ramma innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ubekvemstillegg, opprykk på annesinitets stigen og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.

Den økonomiske rammen er eit forhandlingsspørsmål, men baserer seg på fleire komponenter, som for eksempel at regjeringa ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjøra i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenta og legger dermed føringer for norsk økonomi. I tillegg ligger tall frå Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjøra til grunn for beregning av den økonomiske ramma. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske ramma. Desse begrepa kjem vi tilbake til lenger nede i artikkelen.

I årets oppgjør blei man for eksempel enige om en økonomisk ramme på 3,7 prosent, dersom ramma har et overheng på 0.9 prosent og en lønnsglidning på 1.5 prosent, blir regnestykket slik:

Økonomisk ramme: 3,7 %
÷ overheng 0,9 % og glidning 1,5 %  = 2,4 %
= Til fordeling ved tariffoppgjøret til generelle tillegg og andre kostnader: 1,3%

Kva er så overheng?

Overheng er den prosentvise beregningen som beskriver kor mykje lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for heile året. Det forteller dermed kor stor lønnsveksten frå ett år til det neste vil bli dersom det ikkje gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Det er særlig virkningstidpunktet for lønnstillegget som styrer kor stort overhenget blir. Jo seinare på året lønnstillegget gis, jo høgare blir overhenget, fordi differansen mellom gjennomsnittlønna for året og lønna på slutten av året, blir større.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom tariffområder og variere frå år til år innan dei ulike tariffområda.

Det statistiske grunnlaget for beregninga varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkingsspørsmål.

For årets oppgjør vart overhenget beregnet til 0,9 prosent

Glidning

Glidning kallast også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidninga kan blant anna omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlingar på de enkelte arbeidsplassane, personlege tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske ramma ved tariffoppgjør.

Frontfag berekna i år ei glidning på 1.5% medan vi på gods berekna ei glidning på 0.75% av ramma.

Dette er med på og forklare forskjellen på kronene i frontfag og andre tariffavtaler. Frontfag fekk 4 kr i generelt tillegg og 2 kr i teko tilleg (lavtlønnstillegg). Pluss auking av satsene i avtalen, som i sum ender opp i 1,3%

Vi på Gods enda opp med 4 kr generelt til alle. 2kr auke i fagbrev tillegget, samt 7 kr på alle minstelønssatsane frå 01.07.22. Så kjem lønsglidninga på 0.75% som skal forhandles om ute i kvar enkelt bedrift. I snitt er desse 0.75% av ramma berekna til 3.25kr/t. Som de ser, så kjem ikkje alle kronene frå 01.04.,7 av kronene kjem 01.07 dette vil sei at ei krone av desse kronene tek mindre av ramma sidan den kunn har virkning i 6 mnd i stede for 9 mnd. Fagbrev tillegget tek også forholdsvis lite av ramma, sidan det er få med fagbrev på avtalen. Når tillegget vert gitt seinare på året i år, vil det ha ein aukande effekt på overhenget for neste år. Dette virker derimot mindre inn for 2023 når det er eit mellomoppgjør som vert likt for alle bransjer. Sett i forhold til korleis det ville gjort inn mot eit hovudoppgjør, der det er bransjespesifikke forhandlinger og det vert berekna overheng for kvar bransje.

Kven kan påvirke sentrale lønsforhandlinger?

Det er betalende medlemmer i forbund med instillingsrett som kan påvirke sentrale lønsforhandlinger. For gods har vi 2 forbund med instillingsrett. (Fellesforbundet og ytf) Det er den totale medlemsmassen som er tyngda bak våre krav. Årets oppgjør som kjem betre ut for gods enn i mange andre bransjer kjem i havn med ca 10% av arbeidarane organiserte. Kva ville resultatet blitt med for eksempel 50% organiserte?

Som medlem i Fellesforbundet er du ein av dei som er med og påvirker forhandlingane. Du har mulighet til og komme med forslag om krav til forhandlingar gjennom din lokale klubb. Du har mulighet til og vere med på bransjekonferanser der medlemmane set opp endeleg prioritet på dei innkomne krava. Med andre ord, så er det medlemmane som styrer alle krava som skal fremmast i forhandlingane.

Kven er det som forhandler?

I forhandlingane sit bransjerådet ledet av forbundssekretær for kvar bransje. Bransjerådet for gods består av sjåfører som har sitt daglige arbeid ute på vegane. Bransjerådet vert utpeika av forbundsstyret for kvar bransje. Utvelgelsen skjer frå ei liste med navn som er foreslått av medlemmane gjennom sin lokale klubb. Råda sit i 2 år av gangen. Nytt råd vert valgt rett etter dei sentrale forhandlingane, slik at dei bruker dei 2 neste åra på å forberede seg til dei neste forhandlingane.

Bli med og påvirk framtidige lønsforhandlinger! Les meir om Fellesforbundet og Bli medlem her:

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods/