Kjøre- og Hviletid

Lagt ut på av Arne AML, Kjøre- og Hviletid

Vil forskriften for yrkessjåfører slå Arbeidsmiljøloven?

Dette er et spørsmål som kommer opp rett som det er.

Her er hva Faglig sekretær Morten Hagen sier om temaet.

Forskrift om arbeidstid for sjåfører (FATS) er hjemlet i arbeidsmiljøloven (AML) § 10-12 (8), der det sies at departementet i forskrift kan gi særlige regler, og derved unntak fra AML.


Det betyr at ift. de bestemmelsene som er med i forskriften, så er det FATS som er gjeldende regelverk, og man er da i utgangspunktet unntatt for tilsvarende bestemmelser i AML. Det betyr selvsagt ikke at man er totalt unntatt for ALLE bestemmelsene i AML.


Spørsmålet om avholdelse av spisepause har vært oppe flere ganger, og vi har rettet spørsmålet til Arbeidstilsynet. Formålet med å ha en spisepause, er foruten å faktisk spise mat, det å få et avbrekk fra jobbsitusasjonen. Det er da viktig at en slik pause er kvalitetsmessig god, og som flere har nevnt her, skal man kunne «forlate arbeidsplassen» og ha et «tilfredsstillende pausested» med mulighet til å vaske seg og gå på toalettet.

Direktoratet for Arbeidstilsynet konkluderer med at det å sitte i bilen å spise lunsj, ikke er tilfredsstillende pauserom, og at det til tross for at slikt krav ikke er tatt inn i forskriften, så vil AML her «komme utfyllende til anvendelse der hvor forskrift om arbeidstid for sjåfører mangler tilstrekkelig regulering…»

Det å spise på en kafe, vil etter direktoratets oppfatning være «tilfredsstillende» under forutsetning av at man er kompensert for ev. kjøpeplikt (diett), og at man er «sikret» sitteplass på stedet (f.eks. egne «sjåførbord»).

Dersom man ikke kan gjennomføre et kvalitetsmessig god pause som nevnt, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Man skal altså ha betaling for pausen, og arbeidsdagen blir desto kortere før det ev. kommer til overtid.

Spørsmålene jeg i sin tid sendte til Arbeidstilsynet, og deres svar, kan dere ev. få dersom dere måtte ha ønske om det. Send i så fall forespørsel til meg på E-post: morten.hagen@fellesforbundet.no

Lagt ut på av Arne EØS, EU, EUs Mobilitetspakker, Kabotasje, Kjøre- og Hviletid

Øst og vest står mot hverandre når EU lager nye lover for veitransporten i Europa

Mens østeuropeerne vil sikre tilgang på arbeid for sjåfører fra Øst-Europa, vil vesteuropeerne stramme inn reglene for å beskytte egen transportbransje. Her er status i striden om veitransporten i Europa.

De nye lovforslagene fra EU-kommisjonen tar for seg kommersiell veitransport av både gods og passasjerer og vil være den største endringen i transportregler i EU noensinne. Målet har vært å harmonisere regelverk for veitransporten når det gjelder blant annet miljø, konkurranseevne, etablering og sjåførenes arbeidsvilkår.

Les mer i Fri Fagbevegelse

1 kommentar Lagt ut på av Arne AML, Arbeidsmiljøloven, Biltilsynet, Kjøre- og Hviletid, Trafikksikkerhet

Samholdet? Hvor er det?

Igjen leser jeg i avisen om en sjåfør med som har kommet over fjellet etter flere dagers kjøring med minimalt med hvile. Artikkelen

Hadde lastebilen full av rakettar – tatt for grove brot på kviletida

i nrk.no er bare en av mange som dukker opp i media mange ganger i året.

Nærmest ukentlig er det en artikkel om en yrkessjåfør som blir stoppet med feil eller mangler som sjåføren vet så utrolig godt ikke er lovlig. Det kan være feil eller mangler på bil eller dekk, manglende kjettinger eller brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsen eller brudd på arbeidstidsbestemmelser i Arbeidsmiljøloven. Om ikke det da er transport av ADR gods eller gods/last er for lang, brei eller tung til å fraktes lovlig. Andre ganger er det utstyr som skal sikre lasten din som ikker tilstrekkelig.

Men vi sjåfører. Hva gjør vi da? Jo, alt for mange av oss pusher på likevel og tenker at det går som regel bra. Jada, så hadde jeg 8 timer på jobb før jeg begynte å kjøre, men det vises jo ikke på skiven så da har jeg jo 10 timer disponibel kjøretid. Skulle brukt kjetting å sikre med, men hiver på en stropp ekstra eller to. Det går nok bra…

Alternativt så vet jeg jo om og hvor kontrollen er, og det finnes jo omkjøringsvei.

Dette er og ikke uvanlig om man er for lang eller tung eller har andre mangler.

Vi er så dum (noen kaller det snill) at vi jukser og risikerer både bøter, kjøreforbud og i verste fall inndragelse av førerkort for å komme fram så ikke oppdragsgiver eller bileier skal bli sur.

Og hvorfor blir de i såfall sur? Jo det kan vi faktisk takke oss selv for. Vi er faktisk så dum at vi bryter lover og regler for at sjefen og oppdragsgiveren skal tjene mer penger. I de aller fleste tilfeller får vi ikke annet enn et klapp på ryggen og «job well done». For nå har vi spart sjefen for mange penger i lønn!!!

Har dere tenkt over at vi faktisk trekker oss selv i lønn og gir dette til sjefen sånn at det skal bli billigere for han å ha oss i jobb? Vi snyter og jukser og svindler så sjefen skal slippe å betale oss lønn. Og blir vi tatt, hvem får straffen? Nope. Det er ikke sjefen.

Det er vi som får bot. Og det er vi som mister førerkort og jobb. Og skjer det en alvorlig ulykke pga jukset vårt er det og vi som må sone. Sjefen gjør da jobben sin og poengterer dette, gjerne ved hjelp av et kobbel med advokater, at han har ikke bedt oss om å jukse på noen måte.

Og hvor kommer samholdet inn i dette her?

Jo samhold er noe annet enn det de driver med i Frankrike som folk er så glad i å hyle om. Frankrike kan ikke sammenlignes med Norge av den grunn at i Frankrike har de ingen forhandlingsrett. De må ty til aksjoner for å slippe til på forhandlingsbordet.

I Norge har vi trepartssamarbeidet, og alle parter dvs arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonen og myndighetene har forhandlingsrett og plikt nedfelt i både tariffavtaler, hovedavtaler og lovverket deriblant i Arbeidsmiljøloven. Det er i Norge et lovbrudd som kan straffes med bøter og eller fengsel å nekte forhandlinger. Og den Norske Modellen er noe vi sloss for å få beholde og det var med stor frykt vi mottok resultatet fra domstolen ang havnearbeiderne. For dette var et angrep på akkurat dette.

Men det er ikke her samhold kommer inn i denne omgang.

Hvordan kan vi enklest og best begynne å stå sammen?

Jo, vi må vise arbeidsgiver, befraktere, transportkjøpere osv at det finnes et lovverk som SKAL følges. Vi må sammen stå opp å kreve at vi skal følge loven. Vi må slutte med at når jeg nekter å ta med en last som ikke kan fraktes forsvarlig med utstyret vi har så stikker en kollega bort og gjøre jobben etterpå med det samme utstyret.

Vi må slutte med at om en av oss nekter kjøre bilen fordi det er feil og mangler på bilen, så stikker en kollega over og gjøre det likevel fordi transporten skal jo ikke så langt, og det går sikkert bra denne gangen og.

Vi må slutte å pushe kjøre og hviletid for å komme fortere fram. Kommer vi ikke fram, så kommer vi ikke fram. Det er ikke vi som har satt opp timeplanen, og uforutsette ting kan skje. De som planlegger jobben vår må lære å ta høyde for dette og faktisk kalkulere det inn i anbud både når det gjelder tidsbruk og kostnader. Det er ikke sjåføren sitt problem.

Sånn kunne jeg fortsatt å ramse opp ting lenge, men jeg tror dere skjønner tegningen.

Skal vi stå sammen, så er det enkleste vi gjør at vi faktisk følger de lover og regler vi er pålagt å følge. Og blir vi pushet, så sving innom biltilsynet om det er en kontroll. Ikke stikk av og gjem deg bort. De er ikke der for å ta deg, men for å hjelpe deg. Så får man gjerne en mangellapp og bileier må fikse dette.

Og må vi overnatte på veien, så må vi overnatte på veien. Har ikke få ganger overnattet mellom Lærdal og Voss på vei til Bergen fordi avreisen min ble for sen fordi jeg bare MÅTTE innom et sted til og hente varer. Javel, så kom jeg ikke fram. Men det er faktisk ikke mitt eller vårt problem.

Så skal vi ha en bedring i arbeidsforhold og få slutt på jukset må vi stå sammen. Og vi står sammen om å følge lover og regler. Det er måten vi kan og bør vise samhold i Norge.

Lagt ut på av Arne Høringer, Kjøre- og Hviletid

Forslag til nasjonal plan for døgnhvileplasser

Høringssvar – Forslag til nasjonal plan for døgnhvileplasser

Vi viser til mottatte høring fra Statens vegvesen og har følgende kommentarer.

Innledning:

NTF har i en årrekke arbeidet med etablering av et landsomfattende nett av gode døgnhvileplasser for yrkestransportsjafører.

Siden den første store EU utvidelsen i 2004 har antallet utenlandske transportorer som kjører i Norge økt betydelig. Dette har selvsagt forsterket behovet utover eget nasjonalt behov for flere døgnhvileplasser.

Vi har sammen med andre bransjeorganisasjoner hatt et godt og langvarig samarbeid med Statens vegvesen rundt etablering av flere døgnhvileplasser i ulike deler av Norge.

Vi har ved flere anledninger uttrykt var frustrasjon i forhold til tidsaspektet for etableringer av gode døgnhvileplasser. Dette mener vi i stor grad har skyldtes manglende politisk vilje, mer en fagetatenes evne til etableringer. Vi er derfor godt fornøyd med at man nå har kunnet legge frem en nasjonal plan for døgnhvileplasser.

Konkrete innspill generelt

Vi har sendt ut planen med tilhørende dokumenter til våre lokalforeninger for uttalelse.

Innen fristens utløp er det kun Vestnorsk Transportarbeiderforening som har avgitt svar til oss. Vi velger derfor a sende med deres uttalelse som vedlegg til vårt svarbrev i saken.

Vestnorsk Transportarbeiderforening skriver blant annet at de ikke ønsker at bensinstasjoner brukes for å dekke opp behovet for pauseplasser. Prinsipielt er vi enig i deres syn pa dette, men vi aksepterer at det er nødvendig av hensyn til den totale kapasiteten og etableringer landet rundt.

Det er imidlertid viktig at de bensinstasjoner som benyttes til slike formal, kan gi et tilfredsstillende tilbud til service og forpleining for yrkestransportsjaførene.

Vi har også fått et konkret spørsmal fra vår forening i Rogaland som vi tar med i vårt dokument til dere:

«Trodde det var planlagt skikkelig anlegg på Harestad i Randaberg kommune nord for Stavanger i forbindelse med at ROGFAST blir bygget.

Kan du sjekke opp det?

E39 Sandnes/Stavanger – Rogaland Fo20 Primært i nærheten av Risavika. 85 km/120min (til Aksdal/Vag)»

For øvrig vil imidlertid påpeke viktigheten av at det blir satt av tilstrekkelig ressurser på alle nivå for å sikre at planen kan oppfylles slik den na er beskrevet i horingsnotatet.

Vi har i forbindelse med dette oppfordret våre lokalforeninger til å holde kontakt med Statens Vegvesen regionalt og øvrige interesseorganisasjoner i de aktuelle omradene, slik at man sikrer en god fremdrift i utbyggingen landet rundt.

Løsning for Alnabru

Det har i mange ar vært påpekt og fremkommet ønske fra hele bransjen om å få etablert en større døgnhvileplass for yrkestransporten i Alnabru omradet.

Hittil har dette vist seg a være vanskelig. Dette konkretiseres av høringsnotatet fra Statens vegvesen der det bla står følgende:

E6 Oslo Finnes det arealer pa Alnabru? Er dette en god lokalisering i forhold til andre målpunkter for tungtransporten i Oslo? Et annet alternativ kan være store døgn-hvileplasser inn mot Oslo fra nord (E6, – Kløfta….) og fra sør (E18, – Sjølyst……. ) i tillegg til E6 Taraldrud og E18 Nygårdskrysset.

Region øst bes vurdere dette nærmere.

 55 km / 50 min (fra Alnabru til Ormlia)

 

Etter vårt syn er det ikke tilfredsstillende å sende sjåførene ut fra Alnabru etter at de har losset i Alnabruomradet.

De fleste har pa det nærmeste brukt opp kjøretiden ved ankomst til Alnabru, og bør slippe a bruke mer tid på å lete opp alternativer for å få tatt lovpålagt hvile.

Det er heller ingen god løsning å påvirke sjåførene til a stoppe for a ta lovpålagte pauser før de ankommer terminalen. Dette vil fort resultere i økt trafikk inn til terminalomradet totalt sett, med dertil større utfordringer for nærmiljøet i omradet.

Vi har tatt kontakt med NHO LT, NLF, YTF og LUKS. Dette er alle bransjeorganisasjoner som i likhet med oss har jobbet lenge med å finne en tilfredsstillende løsning i og rundt Alnabruomradet.

Vi vil derfor pa eget initiativ sammen med disse bransjeorganisasjonene forsøke å sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for hvileplass ved Alnabruområdet.

Vi håper selvsagt på å videreføre vårt gode samarbeid med Statens vegvesen også i rundt dette spørsmålet.

Utover dette har vi ingen flere kommentarer til høringen på dette tidspunkt.

Vi tar selvsagt høyde for a drøfte eventuelle innspill som måtte komme fra de øvrige høringsinstansene i denne høringen.

Med hilsen

Norsk Transportarbeiderforbund

 

 

Dag-Einar Sivertsen                                                                                Geir Kvam

 

GODSUTVALGET – Hordaland

 

Innspill høringsuttalelse døgnhvileplasser

 

Vi i godsutvalget har sett på forslaget for døgnhvileplasser som er sendt ut fra Statens vegvesen

Det vi ser er at det er kommet en stor satsning for å få på plass dette, noe vi ser på som veldig positivt.

De innspill vi ønsker å komme med på denne er følgende.

  • Det bør komme på plass en døgnhvileplass vest for Bergen, vi mener det er nok av plasser å kunne få dette etablert.
  • Er det mere en 30 min å kjøre til neste hvileplass bør denne plassen ha en standard på minimum 15 oppstillingsplasser for å kunne være en godkjent hvileplass.
  • Det bør utarbeides merking av plassene som viser om det er toalett/dusj og mat tilgjengelig på alle døgnhvileplasser og at det ikke er tillat for andre å parkere her.

Vi ser også i forslaget at veidirektoratet viser til at pauseplasser skal dekkes opp med blant annet bensinstasjoner. Dette er noe vi er sterkt imot og fraråder på det sterkeste at dette blir benyttet i et høringsbrev.

Sjåfører bør og skal ha rett på å kunne kjøpe eller lage seg sunn mat, og vi mener at bensinstasjoner ikke dekker dette behovet. Der det er bensinstasjoner som kan tilby et sundt alternativ kan dette merkes som pauseplass. Men vi mener at dette bør stilles sterke kriterier til for at dette kan godtas

 

Nils Bjarte Sæle