Frontfagets mange ord og uttrykk. Kven kan påvirke dei sentrale lønsforhandlingane?

Frontfagsmodellen er ikkje altid like enkel og forstå seg på. Det vert også stilt spørsmål om modellen fungerer hensiktsmessig. Det spørsmålet vert ikkje teke stilling til her. Vi vil prøve og forklare nokre ord og uttrykk som vert brukt i eit lønsoppgjør. Vi ser også litt på kven som kan påvirke dei sentrale forhandlingane.

Bilde frå oppstartsmøte og krav overleveringa i årets Gods oppgjør mellom Fellesforbundet/ YTF og NHO LT/ NLF

Kva betyr ramme?

I eit tariffoppgjør blir man enige om ei økonomisk ramme for oppgjøret, det vil sei den kostnadsramma man skal holde seg innanfor. Den økonomiske ramma innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ubekvemstillegg, opprykk på annesinitets stigen og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.

Den økonomiske rammen er eit forhandlingsspørsmål, men baserer seg på fleire komponenter, som for eksempel at regjeringa ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjøra i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenta og legger dermed føringer for norsk økonomi. I tillegg ligger tall frå Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjøra til grunn for beregning av den økonomiske ramma. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske ramma. Desse begrepa kjem vi tilbake til lenger nede i artikkelen.

I årets oppgjør blei man for eksempel enige om en økonomisk ramme på 3,7 prosent, dersom ramma har et overheng på 0.9 prosent og en lønnsglidning på 1.5 prosent, blir regnestykket slik:

Økonomisk ramme: 3,7 %
÷ overheng 0,9 % og glidning 1,5 %  = 2,4 %
= Til fordeling ved tariffoppgjøret til generelle tillegg og andre kostnader: 1,3%

Kva er så overheng?

Overheng er den prosentvise beregningen som beskriver kor mykje lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for heile året. Det forteller dermed kor stor lønnsveksten frå ett år til det neste vil bli dersom det ikkje gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Det er særlig virkningstidpunktet for lønnstillegget som styrer kor stort overhenget blir. Jo seinare på året lønnstillegget gis, jo høgare blir overhenget, fordi differansen mellom gjennomsnittlønna for året og lønna på slutten av året, blir større.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom tariffområder og variere frå år til år innan dei ulike tariffområda.

Det statistiske grunnlaget for beregninga varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkingsspørsmål.

For årets oppgjør vart overhenget beregnet til 0,9 prosent

Glidning

Glidning kallast også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidninga kan blant anna omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlingar på de enkelte arbeidsplassane, personlege tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske ramma ved tariffoppgjør.

Frontfag berekna i år ei glidning på 1.5% medan vi på gods berekna ei glidning på 0.75% av ramma.

Dette er med på og forklare forskjellen på kronene i frontfag og andre tariffavtaler. Frontfag fekk 4 kr i generelt tillegg og 2 kr i teko tilleg (lavtlønnstillegg). Pluss auking av satsene i avtalen, som i sum ender opp i 1,3%

Vi på Gods enda opp med 4 kr generelt til alle. 2kr auke i fagbrev tillegget, samt 7 kr på alle minstelønssatsane frå 01.07.22. Så kjem lønsglidninga på 0.75% som skal forhandles om ute i kvar enkelt bedrift. I snitt er desse 0.75% av ramma berekna til 3.25kr/t. Som de ser, så kjem ikkje alle kronene frå 01.04.,7 av kronene kjem 01.07 dette vil sei at ei krone av desse kronene tek mindre av ramma sidan den kunn har virkning i 6 mnd i stede for 9 mnd. Fagbrev tillegget tek også forholdsvis lite av ramma, sidan det er få med fagbrev på avtalen. Når tillegget vert gitt seinare på året i år, vil det ha ein aukande effekt på overhenget for neste år. Dette virker derimot mindre inn for 2023 når det er eit mellomoppgjør som vert likt for alle bransjer. Sett i forhold til korleis det ville gjort inn mot eit hovudoppgjør, der det er bransjespesifikke forhandlinger og det vert berekna overheng for kvar bransje.

Kven kan påvirke sentrale lønsforhandlinger?

Det er betalende medlemmer i forbund med instillingsrett som kan påvirke sentrale lønsforhandlinger. For gods har vi 2 forbund med instillingsrett. (Fellesforbundet og ytf) Det er den totale medlemsmassen som er tyngda bak våre krav. Årets oppgjør som kjem betre ut for gods enn i mange andre bransjer kjem i havn med ca 10% av arbeidarane organiserte. Kva ville resultatet blitt med for eksempel 50% organiserte?

Som medlem i Fellesforbundet er du ein av dei som er med og påvirker forhandlingane. Du har mulighet til og komme med forslag om krav til forhandlingar gjennom din lokale klubb. Du har mulighet til og vere med på bransjekonferanser der medlemmane set opp endeleg prioritet på dei innkomne krava. Med andre ord, så er det medlemmane som styrer alle krava som skal fremmast i forhandlingane.

Kven er det som forhandler?

Forhandlingsdelegasjonen frå Fellesforbundet i 2022 som består av sjåfører. Frå venstre: Svein-Inge Benden, Erik Øvreset, Asgeir Ripe, Morten Johannesen, John Olav Øyangen, Arne Garvik og faglig sekretær Ole Einar Adamsrød.

I forhandlingane sit bransjerådet ledet av forbundssekretær for kvar bransje. Bransjerådet for gods består av sjåfører som har sitt daglige arbeid ute på vegane. Bransjerådet vert utpeika av forbundsstyret for kvar bransje. Utvelgelsen skjer frå ei liste med navn som er foreslått av medlemmane gjennom sin lokale klubb. Råda sit i 2 år av gangen. Nytt råd vert valgt rett etter dei sentrale forhandlingane, slik at dei bruker dei 2 neste åra på å forberede seg til dei neste forhandlingane.

Bli med og påvirk framtidige lønsforhandlinger! Les meir om Fellesforbundet og Bli medlem her:

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods/

Skulebesøk på Kaupanger

Rekrutering av nye sjåfører til godsbransjen og til fagforeningene er eit prioritert arbeid for mange om dagen.

Nytta tida til en siste gjennomgang av innlegget i forbindelse med Venting på eit av dei mange vegarbeida langs vegane for tida.
Skulen helde til i Vitemeir bygget på Kaupanger. Vitemeir senteret er verdt eit besøk både for store og små.
Elevane følgde godt med og svarde rett på det aller meste på kahooten på slutten seier nyvalgt ungdomskontakt Hanne Hjartholm
Elevane har tilgang til simulator i Vitmeir bygget på Kaupanger.
Parkering under tak til alle lastebilane kan vel misunne dei fleste?
Skulen har eigen vaskehall.
Vi i Fellesforbundet ser fram til og få på plass fleire tariffavtaler med instillingsrett

Avdeling 36 Sogn og Fjordane transportarbeiderforeing har denne veka vert på besøk på transport og logistikk på Kaupanger. Her møtte vi 22 motiverte elever denne dagen som følgde interessert med og stilte gode spørsmål.

Rekrutering til godsbransjen er eit heitt og viktigt tema om dagen. Mangel på sjåfører både i Norge og resten av Europa begynder og sette preg på bransjen. Uten sjåføren på plass bak rattet vert lite transport utført. I Europa er det manko på 400.000 sjåfører vert det hevda. I Norge vil vi mangle 1000 nye sjåfører kvart år seier NLF. Kva med alle dei som forsvinner ut av bransjen og over i andre yrker? Kjem dei i tilleg til dei 1000 som NLF allerede seier dei årleg vil mangle?

Kva gjer til at sjåfører bytter «beite» og begynner i heilt andre yrker? Sjåførane merker like godt som alle andre dei auka energi prisane, auken i priser på alle varer som følge av auka energipriser og den auka renta. Sjåførane må betale denne auken av lønningsposen som alle andre. Når lønna er bedre i andre bransjer vert valget enkelt for mange. Då vert sjåførkarieren parkert, så dei får betalt rekningane med høgare lønn frå andre bransjer. Arbeidstidene går også veldig ofte langt ut over det ein kaller normal arbeidsdagen. Fritida vert ofte langt vekke frå familien for langtransportsjåfører. Noko som også tærer på eit familieliv. Det er større forventninger til meir likeverdig bidrag i heimen i dag enn det var for 20 – 30 år sidan. Dette er eksempel på ting som gjer rekrutering i bransjen utfordrende. Skal bransjen få tak i sjåfører I framtida må lønna aukast kraftigt. Langtransport sjåførane må kompenseres på ein mykje betre måte for å vere vekke så lenge frå familie. Dette må også arbeidsgiversida ta inn over seg i dei kommande lønsforhandlingane. Utgiftene må over på kundane slik som i alle andre bransjer. Vi treng sjåførane – sjåførane treng auke i lønna.

Elevane og Lærarane på skulen I Vitemeir bygget på Kaupanger har fått ein fantastisk bra plass og vere på.  Tidsriktige klasserom / lokaler med tipp topp moderne fasiliteter. Parkering under tak for alle bilane og eigen vaskehall kan misunne mange bedrifter rundt omkring i landet. Det er flott og sjå at fylkeskommunen satser også i transportbransjen. Lærer Arne Skrede viste oss engasjert og stolt rundt på heile området. Litt oppgradering i lokala for truckopplæring står for tur, når dette er klart skulle vi vere godt rusta på alle fasiliteter til å ta imot nye sjåfør elever i framtida seier Skrede.

Slike plasser er gull verdt for rekruteringa. Verden er i utvikling og teknologien utvikler seg i eit tempo det er vanskelig og holde følge med. Lastebiler og lasteutstyr følger denne utviklinga. Det er derfor av stor betydning at skulane rundt om kring i landet som skal utdanne elevane følger utviklinga. Oppgraderinger i takt med utviklinga må vere av høg prioritet for dei som drifter slike faseliteter. Bransjen etterspør sjåfører som er i stand til og takle den nye teknologien.

Vitemeir bygget er verdt eit besøk i seg sjølv for både voksne og unge. Her kan ein lære meir om diverse teknologier i praksis samt få testa sine ferdigheter på både den eine og andre fronten. Vil absolutt anbefale ein tur for dei som har høve til det.

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods/