Europas syke økonomi

Her får man se hvordan EU troikaen tilsidesetter tariffavtaler og knuser fagforeninger.

Hellas er et av flere kriserammede land i Europa som har mottatt store lån fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Samtidig har långiverne gitt enorm makt til den såkalte Troikaen: IMF, Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen. Troikaen tvinger Hellas og de andre kriselandene til å føre en politikk som river fra hverandre den sosiale strukturen i landene, og det uten at Troikaen selv blir stilt til offentlig ansvar. Journalist og forfatter Harald Schumann intervjuer ministre, parlamentarikere, økonomer og bankfolk, men også ofrene for denne politikken. Hvem har dratt mest nytte av innstrammingstiltakene?

Dokumentaren ligger nå til visning på nrk.no, og er tilgjengelig der til 19. mars 2018.

The trail of the Troika

Allmenngjøring av tariffavtalen for godstransport på vei

NHO Logistikk og Transport er i mot kravet fra YS/YTF og LO/NTF om å allmenngjøre tariffavtalen for godstransport på vei.
http://nholt.no/article.php?articleID=2138

Les NHO sin uttalelse her

Godsutvalget til Vestnorsk Transportarbeiderforening mener noe helt annet, selv om vi er enig om at kontrollen med en allmenngjøring av gods tariffen kan bli vanskelig. Men likevel vil det ikke bli umulig med noen enkle tiltak.
På årsmøte til Vestnorsk Transportarbeiderforening ble følgende uttalelse vedtatt.

Godsutvalget Hordaland og Vestnorsk Transportarbeiderforening stiller seg positive til allmengjøringen av gods tariffen. Vi ser både positive og en del negative elementer i denne allmengjøringen.
Det som vi ser på som negativt er at det kan bli veldig vanskelig og holde kontroll med det. Både hos norske aktører og spesielt utenlandske firmaer som kjører over grensene til Norge.
Bransjen har en lav organisasjonsgrad så vi er avhengige av at mye av kontrollen blir utført av myndighetene.
Vi ser også at det kan være vanskelig og kontrollere utenlandske sjåfører da mange av de går på mnd. lønn, der det ikke er mulig å vite om de da bare får lønn for kjøringen sin i Norge, f. eks. en uke i Norge og resten av mnd. i andre land.
Noen kontrolltiltak vi mener er viktige og få inn da i ettertid er Regionale Verneombud.
Det bør også bli et krav om at sjåførene har dokumentasjon for sin lønn med seg i bilen (arbeidskontrakt / arbeidsforhold)
Det vi ser positivt med en allmengjøring er at det vil bli lik konkurranse blant alle aktører i transportbransjen.

Politisk streik mot endringene av AML

Nå nærmer det seg 28. januar, og  det er viktig at vi mobiliserer. Alle bransjer og næringer bør og må være med.

Dette er og en lovlig streik, så alle har lov til å delta. Så er du imot  endringene så er det bare å stille opp på ditt nærmeste streikested og delta og vise din støtte og motstand mot disse endringene.

Det regjeringen nå prøver på er å skru tiden 50 år tilbake og ta vekk alt fagbevegelsen har kjempet for de siste 100 årene. Dette må og skal vi støtte.

5 ting du må vite om endringsforslagene

Midlertidige stillinger blir vanligere

I dag er det bare tillatt å ansette midlertidig ved midlertidig behov. Det betyr at arbeidsgiver kan ansette en person for en tidsavgrenset periode ved sesongarbeid eller i prosjekter som er ment å være midlertidige. I tillegg kan man ansette vikarer midlertidig, så lenge de faktisk vikarierer for noen som er syke eller i permisjon. Regjeringen har nå foreslått at alle stillinger skal kunne lyses ut midlertidig i inntil ett år, selv om arbeidsoppgavene ikke er midlertidige. Det vil bety at midlertidige stillinger blir mye vanligere enn i dag. Ifølge forslaget skal maksimalt 15 prosent av de ansatte i virksomheten kunne være midlertidig ansatt etter disse reglene. Men det kommer på toppen av de omtrent 10 prosentene som er midlertidige i dag. Samlet kan altså så mye som hver fjerde ansatte i en virksomhet være midlertidig ansatt i framtiden.

Mer pålagt overtid – uten overtidsbetaling

Regjeringen har foreslått at grensene for pålagt overtid skal øke fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned, selv når det ikke foreligger en lokal avtale. De totale rammene for overtid per år endres ikke. Det betyr at du kan pålegges mer overtid i én periode, men mindre i en annen. Du kan ikke selv bestemme når du skal jobbe mye overtid og når du skal jobbe lite. Det gir liten frihet og fleksibilitet for deg som arbeidstaker. Samtidig utvides adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Dermed må du jobbe flere timer til vanlig lønn før du har krav på overtidsbetaling. Det gjør at det blir billigere for sjefen å pålegge deg overtid, og at du får mindre penger i lønningsposen.

Større press for søndagsarbeid

I dag er det forbudt med søndagsarbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Regjeringen har foreslått å snu på formuleringen, slik at det skal være tillatt med søndagsarbeid når arbeidets art gjør det nødvendig. Det kan høres ut som en bitteliten endring, men det betyr at enhver tvil om lovligheten av søndagsarbeid vil gå i arbeidsgiverens favør. Regjeringen har også foreslått at man skal kunne jobbe fem søn- og helligdager på rad. I dag er regelen to søndager, og at man må ha fri den tredje. Samlet betyr dette et økt press for å jobbe søndager. I yrker der søndagsarbeid ikke har vært vanlig kan de ansatte bli presset til å jobbe søndagene også. I yrker der man allerede jobber søndager kan de ansatte bli presset til å jobbe flere søndager på rad. Det betyr mindre fritid på de dagene da de fleste andre har fri.

Kollektiv søksmålsrett forsvinner

I 2013 fikk de tillitsvalgte på arbeidsplassene et viktig verktøy i kampen mot ulovlig innleie. Innleie av arbeidstakere til bedriftene er tillatt i Norge, men på bestemte vilkår. Dessverre foregår det også mye ulovlig innleie, noe som skaper ustabilitet og utrygghet på den enkelte arbeidsplass. Verktøyet man fikk, var at de tillitsvalgte kan gå til sak mot arbeidsgiver hvis de mener at det foregår ulovlig innleie i bedriften. Den ulovlig innleide må selv reise sak hvis han eller hun ønsker erstatning eller vil kreve fast ansettelse, men de tillitsvalgte kan altså få fastslått at innleien er ulovlig. Regjeringen har nå foreslått å fjerne den kollektive søksmålsretten. Det betyr at det i praksis er fritt fram for arbeidsgiver å drive ulovlig innleie, så lenge de innleide ikke selv reiser sak. Det vil de som regel ikke gjøre, fordi de frykter muligheten for videre arbeid, eller fordi de allerede har gått videre til et annet utleieforhold før det blir en sak.

Økte strafferammer

Ett av de positive forslagene fra regjeringen er at de vil heve strafferammene i arbeidsmiljøloven fra tre måneder til inntil ett år, og fra to til inntil tre år ved straffskjerpende omstendigheter. De vil også innføre fengselstraff i inntil ett år, og tre år ved grove brudd på allmenngjøringsloven. Arbeidstakerorganisasjonene støtter disse forslagene. Det er imidlertid problematisk at man samtidig fjerner ett av de viktigste verktøyene for å bekjempe ulovlige tilstander i arbeidslivet – den kollektive søksmålsretten ved ulovlig innleie.

(Kilde: Mitt Arbeidsliv)

Det er derfor viktig at vi alle møter på vårt sted 28. januar.

Oppdatert liste finnes nå på siden Mitt Arbeidsliv. Gå inn der og finn ditt arrangement og klikk deg inn som deltaker. Dette også om du vet du ikke har anledning til å komme på dagen.

Stopp galskapen nå, og støtt opp om streiken!

Forsvar Arbeidsmiljøloven!

LO, Unio og YS til politisk streik 28. januar

(Siden oppdateres etterhvert som vi får kjennskap til andre arrangementer – Opprinnelig postet 18. desember 2014)

LO, Unio og YS oppfordrer sine medlemmer til politisk streik mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven. Streiken vil finne sted onsdag 28. januar klokken 14.00 til 16.00.

Publisert 18.12.14

De tre hovedorganisasjonene, som til sammen representerer om lag 1,5 millioner medlemmer, vil på denne måten markere sin motstand mot økt bruk av midlertidige stillinger, svakere vern når det gjelder arbeidstid med risiko for lengre arbeidsøkter og mer pålagt overtid, samt mer søndagsarbeid. Hovedorganisasjonene mener forslaget flytter makt fra arbeidstakerne over til arbeidsgiverne, og svekker fagforeningenes muligheter for å ivareta arbeidstakernes interesser.

Hovedorganisasjoner vil sammen arrangere markeringer i de store byene i tilknytning til streiken, og har etablert samarbeid om en informasjonskampanje om de foreslåtte endringene og konsekvensene av disse.

Kampanjens nettadresse er www.mittarbeidsliv.no 

Støtt opp om arrangementene (Politisk Streik):

Andre arrangementer:

Kontaktpersoner:

LO: Jenny Ann Hammerø, tlf: 916 99 817
Unio: Signy Svendsen, tlf: 905 06 133
YS: Hege Herø, tlf: 907 24 374

Yrkessjåførkompetanse – Hvem skal betale?

Kommer stadig borti spørsmål om dette temaet, og det er mange misoppfatninger om denne saken. Den største feilen er når folk viser til at det står i loven at man har krav. Dette er direkte feil. For det står ingenting i Yrkessjåførforskriften som er forskriften som regulerer YSK.

Dette er en del av sertifikatet når du tar lappen første gang. Da skal du ha YSK-grunnutdanning, og må dekke alt selv. Har du lappen fra før dette kurset kom, så slipper du med et etterutdanningskurs, og dette kurset må du ta hvert 5. år. Og er dette kurset det er snakk om i denne sammenheng.

Dette kurset er ikke omfattet av lovverket på annen måte enn hvordan kurset er sammensatt, hvem som kan arrangere kursene og krav til arrangør og kursleder osv, og at alle sjåfører skal ha dette kurset om de skal drive transport mot vederlag. Ingenting om hvem som skal betale kurset. Så i utgangspunktet kan arbeidsgiver forlange at du skal selv betale kurset.

Derfor er dette nå kommet med i Tariffavtalen. Er det en tariffavtale i bedriften derimot, plikter arbeidsgiver å betale kurset + du skal ha lønn og evt kost og losji om det er nødvendig. Om kurset holdes over 2 eller 3 helger for at bilen skal være i drift har du ikke krav på overtid for å ta kurset da YSK kurset ikke er regnet som arbeidstid og man derfor ikke har krav på overtid etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Arbeidsgiver skal tilrettelegge for kurs og melde deg på. Om du velger å ikke benytte deg av kurset arbeidsgiver finner til deg bortfaller betalingsplikten for arbeidsgiver og du kan risikere å måtte dekke kurset selv.

Etter endt kurs er det bindingstid til bedriften. Om du slutter i løpet av 6 mnd etter kurset kan arbeidsgiver kreve tilbakebetalt HELE beløpet de har lagt ut for kurs, lønn, kost, losji osv. Slutter du mellom 6 og 12 mnd etter kurset er fullført kan arbeidsgiver kreve tilbakebetalt inntill 50% av sine utlegg i forbindelse med kurset.

Dette var i grove trekk det som forklares mer i detalj i Tariffavtalen, og det viktigste i forhold til alle spørsmålene som kommer om saken. Men les gjerne Tariffavtalen og se hva annet du går glipp av om det ikke er Tariffavtale der du er ansatt. Og da ser du kanskje hvor viktig det er at det finnes en Tariffavtale å forholde seg til, for avtalen omfatter mye mer enn man tror. Ofte sier arbeidsgivere at de følger Tariffavtalen når du er på jobbintervju. Det vil som oftest si at du får lønn etter avtalen. Men hva med alle de andre godene som finnes i avtalen? De får man som regel ikke.