E6 Megården-Mørsvikbotn må inn i statsbudsjettet for 2023!

Fellesforbundet og Lo heilt på linje med Evy Røymo og Linn Berntsen, Ledere i hhv. Steigen Arbeiderparti og Hamarøy Arbeiderparti. E6 Megården-Mørsvikbotn må inn i statsbudsjettet for 2023!

Fellesforbundet og LO har i stortinget kritisert regjeringa for å utsette viktige vegprosjekt. En av strekningen er E6 Megård – Mørsvikbotn som ikkje har fått plass i forslaget til Statsbudsjett. Denne strekningen deler Norge i to dersom den vert stengt og eneste omkjøringsmulighet vert gjennom Sverige. Strekningen har fleire lave, mørke og trange tuneller som ikke tilfredsstiller dagens sikkerhetskrav. Tunellene har tidliger blitt omtalt som «gruvesjakter». Strekningen har også de siste årene vert utsatt for flere alvorlige ulykker. Denne strekningen må settes i gang i henhold til opprinnelig plan er LO og Fellesforbundets krav!

Strekningen som har vert byggeklar i fem! statsbudsjett frå 2018 er ei strekning av stor betydnig for passienttransport til sjukehuset i Bodø, Skuleelever, næringslivet, varetransporten, privatpersoner og turister på veg mellom nord og sør i Norge.

Vi siterer AN.no 4. oktober: «I tidsperioden 1.jan 2018-12.okt 2021 har Norge, takket være utfordringer på denne strekningen, i teorien vært delt i to hele 55 ganger (stenging som har vart i én time eller mer)»

Les heile leserinnlegget i an.no:

https://www.an.no/hva-trumfer-e6-megarden-morsvikbotn/o/5-4-1669652

Bli medlem:

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods

Reklame

Regjeringa kjem med 39 tiltak som skal stanse sosial dumping i transportsektoren

Arbeidstakere i Norge skal ha trygge arbeidsplasser og gode lønns- og arbeidsvilkår. I transportsektoren ser vi dessverre at mange arbeidstakere har for dårlige vilkår. Derfor lanserer vi nå en egen handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Handlingsplanen inneholder 39 tiltak innenfor områdene regelverk, tilsyn, kontroll og håndheving, samarbeid mellom myndighetene og veitransportnæringen, internasjonalt samarbeid og rekruttering og kompetanseheving.

Heile lista ligg oppsummert nederst i artikkelen



– Til sammen skal tiltakene bidra til å fremme seriøsitet i transportbransjen, likere konkurransevilkår mellom næringsaktørene og sørge for at de som jobber i transportsektoren har trygge arbeidsplasser og arbeidsvilkår i tråd med norske standarder og verdier, sier Nygård.

Nytt regelverk for både nasjonal og internasjonal varebiltransport
Transport med varebiler med tillatt totalvekt under 3,5 tonn er i dag i liten grad regulert sammenlignet med transport med tyngre kjøretøy. Handlingsplanen inneholder flere tiltak for å gjøre hverdagen som varebilsjåfør bedre.

– Politiet og øvrige kontrolletater har avdekket kriminalitet i varebilbransjen, blant annet arbeidslivskriminalitet og, Vi har hørt flere historier om høyt arbeidspress og lange arbeidsdager for mange varebilsjåfører i Norge. Her mangler vi i dag regelverk for å møte disse utfordringene. Det må vi gjøre noe med, sier Nygård.

EUs mobilitetspakke er en viktig del av handlingsplanen, og denne er allerede tatt inn i norsk rett. Mange av de nye reglene vil gjelde fra 1. november. Fra denne datoen kommer det blant annet krav om løyve for internasjonal godstransport med varebiler med tillatt totalvekt fra 2,5 til 3,5 tonn. Ved innføring av løyveplikt blir det krav til transportørene om etablering i en EØS-stat, økonomisk evne, vandel og fagkompetanse. Fra 2026 vil komme regler om kjøre- og hviletid for disse kjøretøyene i internasjonal transport.

– Gjennomføringen av EUs mobilitetspakke er et viktig skritt på veien mot et anstendig og trygt arbeidsliv, men vi må også gjøre noe med utfordringene også i nasjonal varebiltransport. Regjeringen vil derfor starte et regelverksarbeid for å sikre rettighetene til sjåfører også i nasjonal transport, sier Nygård.

En eventuell innføring av slike regler ligger et stykke frem, og forslag til endringer skal først sendes på alminnelig høring.

Regjeringen vil regulere godstransport med varebiler fra 2,5 til 3,5 tonn gjennom å:

Starte et arbeid med sikte på å innføre krav om løyve også for nasjonal godstransport med varebiler. Dette omfatter krav til vandel, fagkompetanse, økonomisk evne og etablering i EØS-stat.
Starte et arbeid med sikte på å innføre regler om kjøre- og hviletid også for nasjonal godstransport med varebiler.
Vurdere å innføre en ordning med HMS-kort for denne delen av næringen.
– Dette vil bidra til bedre oversikt over bransjen, og til å forhindre at useriøse aktører etablerer seg. Regler om kjøre- og hviletid vil bidra til å beskytte føreren mot et utilbørlig høyt arbeidspress, sier Nygård.

Disse tiltakene må ses i sammenheng med Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeid med å klargjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, hvor det vil bli enklere å oppnå status som arbeidstaker, med de rettighetene dette innebærer.

40 millioner kroner til mer effektiv kontroll og håndheving
Regjeringen vil også jobbe for mer effektiv kontroll og håndheving. Det skal blant annet bli mer bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på veitransportlovgivningen og yrkestransportregelverket. Det skal videre satses mer på digitale kontrollverktøy, både ved regelverksendringer og ved å ta i bruk verktøy for nye kontrollformål.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjettet for 2023, foreslått å sette av 40 millioner til Statens vegvesen for å følge opp handlingsplanen, blant annet for å sikre en reell styrking av kontrollinnsatsen. Videre vil Arbeidstilsynet starte opp et pilotprosjekt om publisering av stansingsvedtak mot transportvirksomheter, slik at innkjøpere og forbrukere skal få bedre tilgang til informasjon som gjør det mulig å velge bort useriøse aktører.

– Regjeringen vil stoppe aktører som driver useriøst og ulovlig på norske veier, sier Nygård.

Vil utfordre EØS-definisjon av «midlertidig» kabotasje med turbuss
Regjeringen vil videre utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen når det gjelder definisjonen av midlertidig persontransportkabotasje. Kabotasje er transport mellom to steder i en annen stat enn der transportøren hører hjemme.

– EØS-reglene åpner for å utføre kabotasje med turbuss på midlertidig basis. Begrepet «midlertidig» er ikke nærmere definert. Dette gjør det vanskelig å kontrollere brudd på regelverket. Regjeringen mener det er viktig at norske og utenlandske turbusser konkurrerer på like vilkår, og har derfor som intensjon å utfordre handlingsrommet i EØS når det gjelder definisjonen av midlertidig persontransportkabotasje, sier Nygård

Strammer inn drosjeregelverket
Videre vil regjeringen innføre krav om fagkompetanse og løyvegaranti for drosjeløyvehavere, og krav om dokumentasjon for godkjent taksameter og riktig registrering i kjøretøyregisteret.

– Denne regjeringen ønsker et godt drosjetilbud for publikum i hele landet. Det er også viktig med en drosjenæring med ordnede forhold, der kundene er trygge og sjåførene har en jobb de kan leve av. Ved å innføre disse kravene, er vi et viktig skritt på veien mot en god, trygg og seriøs drosjenæring, sier Nygård


1. Innføre krav til internasjonal godstransport med kjøretøy med tillatt totalvekt fra 2500 kg (varebiler), i tråd med nye regler i mobilitetspakken.


2. Starte et regelverksarbeid for å innføre løyvekrav og regler om kjøre- og hviletid for nasjonal godstransport med varebiler over 2500 kg.


3. Vurdere å etablere en HMS-kortordning for varebiltransport.


4. Innføre regler om at veietappen av kombinerte transporter skal omfattes av kabotasjereglene.


5. Innføre regler om at transportforetakene må sørge for at kjøretøy i internasjonal transport returnerer til etableringsstaten senest hver åttende uke.


6. Innføre regler om at transportforetakene må sørge for at sjåføren kan få tilbringe minst én normal ukehvil hjemme i løpet av en fireukersperiode.


7. Innføre nye kontrollregler i forskrift om arbeidstid for sjåfører, i tråd med nye regler i mobilitetspakken.


8. Klargjøre medansvaret for transportbestiller/transportkjøper i forskrift om arbeidstid for sjåfører.


9. Legge frem forslag til lovendringer for å kunne innføre overtredelsesgebyr for flere brudd på yrkestransportlovgivningen.


10. Fastsette en ny forskrift om overtredelsesgebyr for brudd på kabotasjereglene.


11. Innføre overtredelsesgebyr for flere overtredelser av vegtrafikkloven med forskrifter.


12. Sende på høring en ny forskrift om elektroniske kontrollverktøy, herunder om forlenget tillatt lagringstid av kontrolldata.

13. Sende på høring forslag til regelverksendringer for å etablere et sentralt skaderegister for bil.


14. Legge frem forslag om å gi Statens vegvesen myndighet til å reagere mot kjøring i strid med Arbeidstilsynets stansingsvedtak.


15. Iverksette et pilotprosjekt med publisering av stansingsvedtak mot transportvirksomheter.


16. Utrede innføring av et forbud mot kjøp av transporttjenester fra virksomheter med åpne stansingsvedtak.


17. Legge frem forslag til lovendringer for å innføre et medansvar for transportforetakene for sikring av last.


18. Innføre krav om fagkompetanse og løyvegaranti for drosjeløyvehavere, og krav om dokumentasjon for godkjent taksameter og riktig registrering i kjøretøyregisteret.


19. Vurdere flere tiltak på drosjeområdet i lys av de kommende konklusjonene fra utvalget.
Tilsyn, kontroll og håndheving


Regjeringen vil:


20. Effektivisere og målrette kontrollvirksomheten gjennom økt bruk av digitalisering, blant annet ved utvidet bruksområde for fartsskrivere.


21. Jobbe langsiktig for å sikre tilstrekkelige ressurser for oppfølging av handlingsplanen og en reell styrking av kontrollinnsatsen.


22. Videreføre og styrke etablerte samarbeid mellom tilsyns- og kontrolletatene.


23. Videreføre og styrke a-krimsentrenes samarbeid med Statens vegvesen.


24. Etablere et transportregister gjennom tilslutning til EUs registreringsordning for internasjonale transportoppdrag som innebærer utsending av sjåfører.


25. Utrede en ordning med en tverretatlig operativ ressursgruppe.


26. Utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen når det gjelder definisjonen av midlertidig persontransportkabotasje.
Samarbeid mellom myndighetene og veitransportnæringen – informasjonstiltak
Regjeringen vil:


27. Fortsette det tette samarbeidet med partene i arbeidslivet, og videreføre treparts bransjeprogrammene for transport og bil.


28. Fortsette arbeidet med å finne nye metoder for informasjonsformidling.


29. Sørge for at Statens vegvesen gjør mer informasjon tilgjengelig digitalt, også på flere språk.
Internasjonalt samarbeid


Regjeringen vil:


30. Sørge for at Statens vegvesen gjennomfører samordnede kabotasje- og kjøre- og hviletidskontroller med kontrollmyndighetene i andre EØS-land.


31. Jobbe aktivt inn mot EU-systemet og sørge for norsk deltakelse i relevante arbeidsgrupper i regi av Kommisjonen.


32. Jobbe videre for at norske myndigheter skal kunne delta i Euro Control Route.


33. Fremme norske posisjoner om likere arbeids- og konkurransevilkår, effektiv kontroll og trafikksikkerhet i internasjonale fora.


34. Ta opp sosiale forhold i veitransportsektoren og utfordringer knyttet til sosial dumping i internasjonale fora både på politisk og administrativt nivå.

Rekruttering og kompetanseheving
Regjeringen vil:


35. Jobbe videre med å sikre tilstrekkelig tilgang til opplæring, herunder vurdere endringer i gjeldende studiemodell for trafikklærere for å sikre nok tungbillærere.


36. Vurdere å innføre en ny ordning med å tillate at kjøreseddelkandidater søker om kjøreseddel før de har bestått drosjesjåføreksamen.


37. Innføre krav om fagkompetanse for løyvehavere med varebiler i internasjonal transport.


38. Gjeninnføre krav om fagkompetanse for drosjeløyvehavere.

Handlingsplanen i sin helhet:

https://acrobat.adobe.com/id/urn:aaid:sc:EU:14a8377a-8aad-4451-b04d-5cd35fcae683

Bli medlemm:

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods

Minstelønnsdirektivet i EU er ikke EØS-relevant. Frp og Venstre har tidligere fremmet forslag om utredning av forslaget.

EUs regler om minstelønn er ikke aktuelt for Norge – Frp vil at spørsmålet skal utredes

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier til Fri Fagbevegelse at det har vært gode grunner for å innføre minstelønn i mange europeiske land, som har vært utfordret av store problemer med sosial dumping med til dels lav organisasjonsgrad og få landsdekkende tariffavtaler. I Norge, derimot, skjer lønnsdannelsen gjennom tariffavtalene som har tjent samfunnet godt. Det er derfor også Norge i flere år har kjempet mot at minstelønn skal innføres i hele Europa – Norden inkludert, sier hun.

Minstelønnsdirektivet er nå publisert i EU-tidende, uten at direktivteksten er merket EØS-relevant. Det er i tråd med norsk syn.

EU-kommisjonen har dermed vurdert at rettsakten i sin helhet faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Denne vurderingen samsvarer med Norges foreløpige rettslige vurderinger som ble gjort da direktivforslaget ble lagt frem.

– Jeg er svært tilfreds med at Europakommisjonen vurderer direktivet som ikke EØS-relevant. Det er i samsvar med departementets vurdering, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

EUs finansministre vedtok 4. oktober 2022 formelt direktivet om tilstrekkelige minstelønninger i EU.

FrP er derimot ett av to partier på Stortinget, sammen med Venstre, som har uttrykt seg positive til statlig lønnsfastsettelse og FrP har nylig også fremmet forslag om å utrede en ordning for en statlig, lovbestemt minstelønn, se Dokument 8:6 S (2011-12)

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Minstelonnsdirektivet-i-EU-er-ikke-EOS-relevant/id2940167/

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods

Fellesforbundet med kritisk innspel til samferdselsbudsjettet!

Regjeringen Støre la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023 torsdag 6. oktober kl.10.00

LO og Fellesforbundet har vert på høringsmøte i Stortinget angående forslag til statsbudsjettet for 2023. Der vart det fremlagt både ros og kritikk til kommende års statsbudsjett. Forståelsen for at regjeringen må gjøre harde prioriteringer i desse urolige tider er stor i Fellesforbundet. Det er alikavel helt på sin plass og komme med kritiske innspel.

På den positive siden ser vi følgande punkt:

Trykket på drift og vedlikehold oppretholdes. Igangsatte vegprosjekter vert også videreført.

Det er satt av 40 mill til en handlingsplan mot sosial dumping, en plan som forøvrig ventes ut ganske snart.

Vi får en plan for ras/skredsikring.

Riksveiferjedrift har også fått midler i forslaget til Statsbudsjett.
Det vert avsatt midler til gratisferjer til vegsamfunn uten veiforbindelse og reduserte billettpriser på andre strekninger.

Fellesforbudet er kritisk til punkt som har forsvunnet heilt ut av budsjettet. Kritikken kjem også på punkt som har vert arbeidd med i ei årrekke, men som fortsatt ikkje er komt med!

E16 Arna – Stanghelle er teken ut av forslaget til statsbudsjettet. Dette er Fellesforbundet sterkt kritisk til! E16 strekningen er en stor belastning for våre medlemer både som arbeidsplass og som pendlervei. På strekningen har det gått 300 ras siden 1990 og 50 mennesker er drept, de fleste av dem i stygge trafikkulykker. En strekning som er så utsatt både når det gjelder ulykker og ras må prioriteres og settes i gang i henhold til opprinnelig plan!

E6 Megård – Mørsvikbotn har heller ikkje fått plass i forslaget til Statsbudsjett. Denne strekningen deler Norge i to dersom den vert stengt og eneste omkjøringsmulighet vert gjennom Sverige. Strekningen har fleire lave, mørke og trange tuneller som ikke tilfredsstiller dagens sikkerhetskrav. Tunellene har tidliger blitt omtalt som «gruvesjakter». Strekningen har også de siste årene vert utsatt for flere alvorlige ulykker. Denne strekningen må også settes i gang i henhold til opprinnelig plan!

Ringeriksbanen er på nytt utsatt. Prosjektet var opprinnelig satt opp som eit fellesprosjekt med veistrekningen E16 mellom Skaret og Hønefoss. Det er i budsjettforslaget delt opp i to forskjellige prosjekter som fører til utsetting av bane delen av planen. Prosjektet må settes igang i henhold til opprinnelig plan.

Døgnhvileplasser er ikke nevnt. Politisk arbeid er en øvelse i tolmodighet. Dette kommer klart frem når vi ser at heller ikke i neste års budsjett er det satt av midler til døgnhvileplasser. Dette er en sak NTF / Fellesforbundet har jobbet med siden 2007. Tilstrekkelig og strategisk plasserte døgnhvileplasser er en forutsetning for at våre medlemmer skal kunne overholde kjøre- og hvile tider etter gjeldende regelverk. Heile Norge er avhengig av transportnæringen, transportnæringen er avhengig av bedre vilkår for sjåførene langs veiene! Døgnhvileplasser må få sårt tiltrengte midler i neste års budsjett!

» Digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.» I 2014 startet dengang NTF, nå Fellesforbundet arbeidet med eit slikt register

Dette er eit såkalt anmodningsvedtak fra Stortinget som etter Fellesforbundets mening altså ikke er fulgt opp og ennå ikke satt i verk. Eit slikt register må på plass for å ha ein reel mulighet til å kontrollere at regelverket vert fulgt av utenlandske transportører!

Samferdsel er en viktig budsjettpost både for Fellesforbundets medlemmer som er sjåfører og for medlemmer som bruker veiene som pendlerveier. Budsjettposten har også samfunsøkonomisk og miljømessig betydning. Teksten over viser at regjeringen har klart forbedringspotensiale på denne posten selv i desse urolige tider. Et potensiale vi håper vert teke med største alvor og justert betydleg til endeleg budsjett for 2023.

Bli medlem: