Frontfagets mange ord og uttrykk. Kven kan påvirke dei sentrale lønsforhandlingane?

Frontfagsmodellen er ikkje altid like enkel og forstå seg på. Det vert også stilt spørsmål om modellen fungerer hensiktsmessig. Det spørsmålet vert ikkje teke stilling til her. Vi vil prøve og forklare nokre ord og uttrykk som vert brukt i eit lønsoppgjør. Vi ser også litt på kven som kan påvirke dei sentrale forhandlingane.

Bilde frå oppstartsmøte og krav overleveringa i årets Gods oppgjør mellom Fellesforbundet/ YTF og NHO LT/ NLF

Kva betyr ramme?

I eit tariffoppgjør blir man enige om ei økonomisk ramme for oppgjøret, det vil sei den kostnadsramma man skal holde seg innanfor. Den økonomiske ramma innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ubekvemstillegg, opprykk på annesinitets stigen og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.

Den økonomiske rammen er eit forhandlingsspørsmål, men baserer seg på fleire komponenter, som for eksempel at regjeringa ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjøra i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenta og legger dermed føringer for norsk økonomi. I tillegg ligger tall frå Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjøra til grunn for beregning av den økonomiske ramma. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske ramma. Desse begrepa kjem vi tilbake til lenger nede i artikkelen.

I årets oppgjør blei man for eksempel enige om en økonomisk ramme på 3,7 prosent, dersom ramma har et overheng på 0.9 prosent og en lønnsglidning på 1.5 prosent, blir regnestykket slik:

Økonomisk ramme: 3,7 %
÷ overheng 0,9 % og glidning 1,5 %  = 2,4 %
= Til fordeling ved tariffoppgjøret til generelle tillegg og andre kostnader: 1,3%

Kva er så overheng?

Overheng er den prosentvise beregningen som beskriver kor mykje lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for heile året. Det forteller dermed kor stor lønnsveksten frå ett år til det neste vil bli dersom det ikkje gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Det er særlig virkningstidpunktet for lønnstillegget som styrer kor stort overhenget blir. Jo seinare på året lønnstillegget gis, jo høgare blir overhenget, fordi differansen mellom gjennomsnittlønna for året og lønna på slutten av året, blir større.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom tariffområder og variere frå år til år innan dei ulike tariffområda.

Det statistiske grunnlaget for beregninga varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkingsspørsmål.

For årets oppgjør vart overhenget beregnet til 0,9 prosent

Glidning

Glidning kallast også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidninga kan blant anna omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlingar på de enkelte arbeidsplassane, personlege tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske ramma ved tariffoppgjør.

Frontfag berekna i år ei glidning på 1.5% medan vi på gods berekna ei glidning på 0.75% av ramma.

Dette er med på og forklare forskjellen på kronene i frontfag og andre tariffavtaler. Frontfag fekk 4 kr i generelt tillegg og 2 kr i teko tilleg (lavtlønnstillegg). Pluss auking av satsene i avtalen, som i sum ender opp i 1,3%

Vi på Gods enda opp med 4 kr generelt til alle. 2kr auke i fagbrev tillegget, samt 7 kr på alle minstelønssatsane frå 01.07.22. Så kjem lønsglidninga på 0.75% som skal forhandles om ute i kvar enkelt bedrift. I snitt er desse 0.75% av ramma berekna til 3.25kr/t. Som de ser, så kjem ikkje alle kronene frå 01.04.,7 av kronene kjem 01.07 dette vil sei at ei krone av desse kronene tek mindre av ramma sidan den kunn har virkning i 6 mnd i stede for 9 mnd. Fagbrev tillegget tek også forholdsvis lite av ramma, sidan det er få med fagbrev på avtalen. Når tillegget vert gitt seinare på året i år, vil det ha ein aukande effekt på overhenget for neste år. Dette virker derimot mindre inn for 2023 når det er eit mellomoppgjør som vert likt for alle bransjer. Sett i forhold til korleis det ville gjort inn mot eit hovudoppgjør, der det er bransjespesifikke forhandlinger og det vert berekna overheng for kvar bransje.

Kven kan påvirke sentrale lønsforhandlinger?

Det er betalende medlemmer i forbund med instillingsrett som kan påvirke sentrale lønsforhandlinger. For gods har vi 2 forbund med instillingsrett. (Fellesforbundet og ytf) Det er den totale medlemsmassen som er tyngda bak våre krav. Årets oppgjør som kjem betre ut for gods enn i mange andre bransjer kjem i havn med ca 10% av arbeidarane organiserte. Kva ville resultatet blitt med for eksempel 50% organiserte?

Som medlem i Fellesforbundet er du ein av dei som er med og påvirker forhandlingane. Du har mulighet til og komme med forslag om krav til forhandlingar gjennom din lokale klubb. Du har mulighet til og vere med på bransjekonferanser der medlemmane set opp endeleg prioritet på dei innkomne krava. Med andre ord, så er det medlemmane som styrer alle krava som skal fremmast i forhandlingane.

Kven er det som forhandler?

Forhandlingsdelegasjonen frå Fellesforbundet i 2022 som består av sjåfører. Frå venstre: Svein-Inge Benden, Erik Øvreset, Asgeir Ripe, Morten Johannesen, John Olav Øyangen, Arne Garvik og faglig sekretær Ole Einar Adamsrød.

I forhandlingane sit bransjerådet ledet av forbundssekretær for kvar bransje. Bransjerådet for gods består av sjåfører som har sitt daglige arbeid ute på vegane. Bransjerådet vert utpeika av forbundsstyret for kvar bransje. Utvelgelsen skjer frå ei liste med navn som er foreslått av medlemmane gjennom sin lokale klubb. Råda sit i 2 år av gangen. Nytt råd vert valgt rett etter dei sentrale forhandlingane, slik at dei bruker dei 2 neste åra på å forberede seg til dei neste forhandlingane.

Bli med og påvirk framtidige lønsforhandlinger! Les meir om Fellesforbundet og Bli medlem her:

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods/

Enighet i lønsforhandlingene på Godstariffen.

Etter to dager med forhandlinger på overenskomsten for godssjåfører kom partane no i kveld til enighet om årets oppgjør. Forhandlingane har vert tøffe, men med eit bedre sammarbeidsklima mellom partane enn i tidlegare forhandlinger, resulterer i enighet. No skal resultatet ut på uravstemning hos medlemmane med svarfrist 22.06.2022. Her er det viktig at alle medlemmer bruker stemmeretten.

Langtransportavtalen har i mange år vert en kjepphest for medlemmane i innkomne krav og i tidlegare forhandlinger. Etter årets forhandlinger skal no dei som køyrer langtransport med overnatting vekke frå heimen minimum lønnes etter nærtransport tariffen inkludert tillegga som ligg der. Det vil sei at vi no har eit felles lønssystem for alle på godstariffen. Dette kravet har vert vanskeleg og få innført med tilbakevirkande kraft, så det vert innført 01.07.22 så fremt uravstemninga kjem ut med positivt resultat.

Lønstillegga vert gitt på følgande måte:

  • Frå 01.04.22 får alle eit generelt tilleg på kr. 4.-
  • Frå 01.04.22 aukar fagbrevtillegget med kr. 2.-
  • Frå 01.07.22 aukar minstelønssatsane med kr. 7.-
  • Frå 01.07.22 fjærnes langtransportavtalen og alle skal minimun lønnes etter nærtransportavtalen.
  • Det SKAL i tilleg gies lokale tillegg. Dette må forhandles fremm i dei enkelte bedrifter.

Nye minimumssatser i tariffen vert som følger:

  • frå 01.04 : 0-3 år: kr. 189,50.-
  • frå 01.04: 3-6 år: kr. 191,50.-
  • frå 01.04: over 6år: kr. 193,50.-
  • Frå 01.04 Fagbrevtilleg: kr. 11.-
  • Frå 01.07 Alle lønnes minimum etter nærtransport tabellen også sjåfører som har køyring med overnatting vekke frå heimen. Mellom 01.04 og 01.07 vert satsane på langtransportavtalen for aktiv tid: kr.122,66.- og for passiv tid: kr. 52,74.-
  • Frå 01.07: 0-3år : kr. 196,50.-
  • Frå 01.07: 3-6år: kr. 198,50.-
  • Frå 01.07: over 6år kr. 200,50.-
  • Alle overfornemte satser gjelder for dei som arbeider etter plan på 37,5t/veke og skal derfor justeres dersom ein jobber på 35,5t/veke.

Ny allmengjort minstelønn som ingen kan lønnes under vert som følge av dette kr.196,50 frå 01.07.22 så fremt allmengjøringsnemda godkjenner dette.

  • Videre fikk vi inn blant anna tekst om:
  • Arbeidstøy skal tilpasses kvinner der unisex-modellen ikkje er tilfredsstillende.
  • Bedriften holder nødvendig, firmamerket arbeidstøy og vernefottøy tilpasset årstiden og arbeidsplassen.
  • vernebriller med styrke
  • Styrking av lokal drøfting på tjenestepenjon
  • Overtidsdiett bestemmelsen blir økt til kr. 96.-

Resultatet vert enstemmig anbefalt av forhandlingsdelegasjonen. NB! det er du som medlem som bestemmer om resultatet vert godkjent gjennom å stemme i uravstemminga.

Informasjon om Tariffoppgjøret 2022

Bli Medlem

Tusen takk til alle som er medlem for innspel til forhandlingane. Uten dokke hadde ikkje forhandlingane vert moglege!

Støtte til utdanning og kurs

Har du vært medlem av Fellesforbundet sammenhengende de siste 3 årene, kan du søke om å få støtte til utdanning fra LOs utdanningsfond! Fondet gir støtte til helårsutdanninger eller til kortere utdanninger, og gjelder også om du er arbeidsløs eller permittert.

Kunnskap og kompetanse er viktig i arbeidslivet. Arbeidsgiver har en plikt til å sørge for at du som arbeidstaker får det påfyllet av kompetanse du trenger for å gjøre jobben din, men ofte ønsker du jo å lære mer for å utvikle deg i den jobben du har eller prøve å få deg en ny. Da er det ikke alltid arbeidsgiver vil betale, eller dekke alt det koster.

Derfor har LO et fond du kan søke støtte fra når du vil ta etter- og videreutdanning. Du kan søke støtte til alt fra helårsstudier ned til kurs på 30 timer. 

Hvem kan søke?

Du må ikke være i jobb for å søke. Hvis du er arbeidsløs eller permittert har du også rett til støtte. Om du er i jobb eller ikke er det en forutsetning at du er medlem og har betalt kontingent til Fellesforbundet i minst 3 år. Unntaket er hvis du søker støtte til fag/svennebrev eller utdanning med sikte på å få studiekompetanse. Da trenger du bare å ha vært medlem i ett år. Student- og elevmedlemmer omfattes bare det første året de går over fra å være ordinært medlem til studentmedlem. Lærlinger omfattes ikke av ordningen for den opplæring som omfattes av lærlingeforholdet.

For skoleåret 2021/2022 er det ingen søknadsfrist, så du kan søke hele året. Søknader blir behandlet en gang i måneden.

Søknaden må fremmes før eller mens studiene er i gang. For studier som avsluttes med eksamen eller fagprøve anses denne som avslutning av studiet.

Les mer om støtte til utdanning og kurs

Les mer om medlemskap i Fellesforbundet

En tillitsvalgts bønn

Se i nåde til meg- arme tillitsvalgt

Allmektige Herre, se i nåde til meg, arme tillitsvalgt, som er satt til å skjøte dette vervet.

Gi meg talegaver til å overbevise de som ikke tror, og styrke de som tror- selv om det ikke er noe å tro på.

Hjelp meg å gjøre en god sak ut av en dårlig sak, og en god sak av noe som det ikke er noe å forhandle om.

Opplys meg slik at jeg kjenner avtaleverket.

Gi meg innsikt, slik at mine krav virker rimelige og fornuftige – selv om de ikke er det

Gi meg tålmodighet til å bære over med de ting som ingen interesse har, men alle synes å være opptatt av.

Gi meg kunnskaper som matematikker, økonom, sosionom, diplomat, demokrat, folkefører, idealist og skuespiller, slik at jeg kan lede de masser som ikke vet hva de vil.

Lær meg å holde meg til saken,

Gi meg intellekt til å holde strålende taler og gnistrende innlegg, fulle av vidd og visdom.

Gi meg klarsyn, slik at jeg kan se problemet før de oppstår, og gi meg mulighet til å rydde dem av veien før de blir katastrofer.

Fri meg fra vanskelige og uregjerlige arbeidsgivere, som nekter å se saken fra vårt synspunkt,

Gi meg styrke til å forbli glad og fornøyd, på tross av de enorme byrdene som legges på mine skuldre.

Og når jeg går av – døm meg ikke for hardt, Herre.

Du vet jo at oppgaven var umulig.