60 % av tansportbestillere ivaretar ikke påseplikten. Hva er påseplikt??

Det er fortsatt store utfordringer og et klart spillerom for utnyttelse av arbeidstakere i transportnæringen. Seks av ti kontrollerte bestillere av transporttjenester ivaretar ikke sitt ansvar om å informere om eller påse at sine underleverandører etterlever allmenngjøringsregelverket på en god nok måte.

https://fafooestforum.no/nyheter/fortsatt-utfordringer-i-transportnaeringen

Vi rapporterte om de samme utfordringene i 2018. Når vi følger opp med en ny analyse frå 2019 – 2021, ser vi at situasjonen dessverre ikke ser særlig mye bedre ut, sier Torgeir Moholt i Arbeidstilsynet.

Hva er påseplikt?

Hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter

https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-informasjons–og-paseplikt-mv/2/6/

Bli medlem:

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods/

Frontfagets mange ord og uttrykk. Kven kan påvirke dei sentrale lønsforhandlingane?

Frontfagsmodellen er ikkje altid like enkel og forstå seg på. Det vert også stilt spørsmål om modellen fungerer hensiktsmessig. Det spørsmålet vert ikkje teke stilling til her. Vi vil prøve og forklare nokre ord og uttrykk som vert brukt i eit lønsoppgjør. Vi ser også litt på kven som kan påvirke dei sentrale forhandlingane.

Bilde frå oppstartsmøte og krav overleveringa i årets Gods oppgjør mellom Fellesforbundet/ YTF og NHO LT/ NLF

Kva betyr ramme?

I eit tariffoppgjør blir man enige om ei økonomisk ramme for oppgjøret, det vil sei den kostnadsramma man skal holde seg innanfor. Den økonomiske ramma innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ubekvemstillegg, opprykk på annesinitets stigen og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.

Den økonomiske rammen er eit forhandlingsspørsmål, men baserer seg på fleire komponenter, som for eksempel at regjeringa ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjøra i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenta og legger dermed føringer for norsk økonomi. I tillegg ligger tall frå Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjøra til grunn for beregning av den økonomiske ramma. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske ramma. Desse begrepa kjem vi tilbake til lenger nede i artikkelen.

I årets oppgjør blei man for eksempel enige om en økonomisk ramme på 3,7 prosent, dersom ramma har et overheng på 0.9 prosent og en lønnsglidning på 1.5 prosent, blir regnestykket slik:

Økonomisk ramme: 3,7 %
÷ overheng 0,9 % og glidning 1,5 %  = 2,4 %
= Til fordeling ved tariffoppgjøret til generelle tillegg og andre kostnader: 1,3%

Kva er så overheng?

Overheng er den prosentvise beregningen som beskriver kor mykje lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for heile året. Det forteller dermed kor stor lønnsveksten frå ett år til det neste vil bli dersom det ikkje gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Det er særlig virkningstidpunktet for lønnstillegget som styrer kor stort overhenget blir. Jo seinare på året lønnstillegget gis, jo høgare blir overhenget, fordi differansen mellom gjennomsnittlønna for året og lønna på slutten av året, blir større.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom tariffområder og variere frå år til år innan dei ulike tariffområda.

Det statistiske grunnlaget for beregninga varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkingsspørsmål.

For årets oppgjør vart overhenget beregnet til 0,9 prosent

Glidning

Glidning kallast også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidninga kan blant anna omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlingar på de enkelte arbeidsplassane, personlege tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske ramma ved tariffoppgjør.

Frontfag berekna i år ei glidning på 1.5% medan vi på gods berekna ei glidning på 0.75% av ramma.

Dette er med på og forklare forskjellen på kronene i frontfag og andre tariffavtaler. Frontfag fekk 4 kr i generelt tillegg og 2 kr i teko tilleg (lavtlønnstillegg). Pluss auking av satsene i avtalen, som i sum ender opp i 1,3%

Vi på Gods enda opp med 4 kr generelt til alle. 2kr auke i fagbrev tillegget, samt 7 kr på alle minstelønssatsane frå 01.07.22. Så kjem lønsglidninga på 0.75% som skal forhandles om ute i kvar enkelt bedrift. I snitt er desse 0.75% av ramma berekna til 3.25kr/t. Som de ser, så kjem ikkje alle kronene frå 01.04.,7 av kronene kjem 01.07 dette vil sei at ei krone av desse kronene tek mindre av ramma sidan den kunn har virkning i 6 mnd i stede for 9 mnd. Fagbrev tillegget tek også forholdsvis lite av ramma, sidan det er få med fagbrev på avtalen. Når tillegget vert gitt seinare på året i år, vil det ha ein aukande effekt på overhenget for neste år. Dette virker derimot mindre inn for 2023 når det er eit mellomoppgjør som vert likt for alle bransjer. Sett i forhold til korleis det ville gjort inn mot eit hovudoppgjør, der det er bransjespesifikke forhandlinger og det vert berekna overheng for kvar bransje.

Kven kan påvirke sentrale lønsforhandlinger?

Det er betalende medlemmer i forbund med instillingsrett som kan påvirke sentrale lønsforhandlinger. For gods har vi 2 forbund med instillingsrett. (Fellesforbundet og ytf) Det er den totale medlemsmassen som er tyngda bak våre krav. Årets oppgjør som kjem betre ut for gods enn i mange andre bransjer kjem i havn med ca 10% av arbeidarane organiserte. Kva ville resultatet blitt med for eksempel 50% organiserte?

Som medlem i Fellesforbundet er du ein av dei som er med og påvirker forhandlingane. Du har mulighet til og komme med forslag om krav til forhandlingar gjennom din lokale klubb. Du har mulighet til og vere med på bransjekonferanser der medlemmane set opp endeleg prioritet på dei innkomne krava. Med andre ord, så er det medlemmane som styrer alle krava som skal fremmast i forhandlingane.

Kven er det som forhandler?

Forhandlingsdelegasjonen frå Fellesforbundet i 2022 som består av sjåfører. Frå venstre: Svein-Inge Benden, Erik Øvreset, Asgeir Ripe, Morten Johannesen, John Olav Øyangen, Arne Garvik og faglig sekretær Ole Einar Adamsrød.

I forhandlingane sit bransjerådet ledet av forbundssekretær for kvar bransje. Bransjerådet for gods består av sjåfører som har sitt daglige arbeid ute på vegane. Bransjerådet vert utpeika av forbundsstyret for kvar bransje. Utvelgelsen skjer frå ei liste med navn som er foreslått av medlemmane gjennom sin lokale klubb. Råda sit i 2 år av gangen. Nytt råd vert valgt rett etter dei sentrale forhandlingane, slik at dei bruker dei 2 neste åra på å forberede seg til dei neste forhandlingane.

Bli med og påvirk framtidige lønsforhandlinger! Les meir om Fellesforbundet og Bli medlem her:

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods/

Enighet i lønsforhandlingene på Godstariffen.

Etter to dager med forhandlinger på overenskomsten for godssjåfører kom partane no i kveld til enighet om årets oppgjør. Forhandlingane har vert tøffe, men med eit bedre sammarbeidsklima mellom partane enn i tidlegare forhandlinger, resulterer i enighet. No skal resultatet ut på uravstemning hos medlemmane med svarfrist 22.06.2022. Her er det viktig at alle medlemmer bruker stemmeretten.

Langtransportavtalen har i mange år vert en kjepphest for medlemmane i innkomne krav og i tidlegare forhandlinger. Etter årets forhandlinger skal no dei som køyrer langtransport med overnatting vekke frå heimen minimum lønnes etter nærtransport tariffen inkludert tillegga som ligg der. Det vil sei at vi no har eit felles lønssystem for alle på godstariffen. Dette kravet har vert vanskeleg og få innført med tilbakevirkande kraft, så det vert innført 01.07.22 så fremt uravstemninga kjem ut med positivt resultat.

Lønstillegga vert gitt på følgande måte:

  • Frå 01.04.22 får alle eit generelt tilleg på kr. 4.-
  • Frå 01.04.22 aukar fagbrevtillegget med kr. 2.-
  • Frå 01.07.22 aukar minstelønssatsane med kr. 7.-
  • Frå 01.07.22 fjærnes langtransportavtalen og alle skal minimun lønnes etter nærtransportavtalen.
  • Det SKAL i tilleg gies lokale tillegg. Dette må forhandles fremm i dei enkelte bedrifter.

Nye minimumssatser i tariffen vert som følger:

  • frå 01.04 : 0-3 år: kr. 189,50.-
  • frå 01.04: 3-6 år: kr. 191,50.-
  • frå 01.04: over 6år: kr. 193,50.-
  • Frå 01.04 Fagbrevtilleg: kr. 11.-
  • Frå 01.07 Alle lønnes minimum etter nærtransport tabellen også sjåfører som har køyring med overnatting vekke frå heimen. Mellom 01.04 og 01.07 vert satsane på langtransportavtalen for aktiv tid: kr.122,66.- og for passiv tid: kr. 52,74.-
  • Frå 01.07: 0-3år : kr. 196,50.-
  • Frå 01.07: 3-6år: kr. 198,50.-
  • Frå 01.07: over 6år kr. 200,50.-
  • Alle overfornemte satser gjelder for dei som arbeider etter plan på 37,5t/veke og skal derfor justeres dersom ein jobber på 35,5t/veke.

Ny allmengjort minstelønn som ingen kan lønnes under vert som følge av dette kr.196,50 frå 01.07.22 så fremt allmengjøringsnemda godkjenner dette.

  • Videre fikk vi inn blant anna tekst om:
  • Arbeidstøy skal tilpasses kvinner der unisex-modellen ikkje er tilfredsstillende.
  • Bedriften holder nødvendig, firmamerket arbeidstøy og vernefottøy tilpasset årstiden og arbeidsplassen.
  • vernebriller med styrke
  • Styrking av lokal drøfting på tjenestepenjon
  • Overtidsdiett bestemmelsen blir økt til kr. 96.-

Resultatet vert enstemmig anbefalt av forhandlingsdelegasjonen. NB! det er du som medlem som bestemmer om resultatet vert godkjent gjennom å stemme i uravstemminga.

Informasjon om Tariffoppgjøret 2022

Bli Medlem

Tusen takk til alle som er medlem for innspel til forhandlingane. Uten dokke hadde ikkje forhandlingane vert moglege!

NHO LT er for sosial dumping!

NHO LT har hele tiden vært i mot allmengjøringen for godstariffen, man kan jo da lure på om de har en skjult agenda bak hele organisasjonen sin? Vil de ikke ha en Norsk Transportnæring? Vil de ikke at sjåførene sine skal kunne ha et anstendig yrke?

NHO LT har i det siste utført en mengde med angrep på rettighetene til arbeidstakerne, vi har sett og følt det på havnearbeiderne som du kan lese mer om her på bloggen til Bryggesjauerfrue

Så hvem blir den neste gruppen de skal ta, blir det sjåførene og den Norske transportnæringen?

Man kan virkelig begynne å lure.

Dette stod på trykk i Dagens Næringsliv (03.07.2015)

Her er det opprinnelige innlegget før det måtte kuttes ned til 1500 ord: 

Norsk Transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet er svært tilfreds med at Tariffnemnda den 11. mai 2015 vedtok å allmenngjøre minstelønna for lastebilsjåfører. Det innebærer at norske og utenlandske sjåfører på oppdrag i Norge, får tilnærmet lik lønn og diet. Dette er et viktig ledd i kampen mot sosial dumping i transportnæringa.

NHO Logistikk og Transport (NHO LT) har hele tida motarbeidet allmenngjøringen, Vi er derfor ikke overrasket over at administrerende direktør Are Kjensli, NHO LT velger å gi uttrykk for sine oppfatninger i Dagens Næringsliv den 26. juni. Vi er derimot overrasket over at Kjensli, før allmenngjøringsvedtaket har trådt i kraft, argumenterer for omgåelser av Tariffnemndas vedtak og endatil utfordrer EUs utsendingsdirektiv! Også norske arbeidsgivere burde være opptatt av at de som arbeider ute på veien får en anstendig lønn for sin innsats og at norske og utenlandske transportbedrifter kan konkurrere på mest mulig like vilkår.

Når Kjensli påstår at Norges Lastebileier-Forbund, YS og LO ”kjører egne jobber ut av landet”, og at vi ikke har skjønt hva vi har krevd når vi ba om allmenngjøring av tariffavtalen for veitransport, avleverer han antakelig mot sin hensikt, en god begrunnelse for nødvendigheten av allmenngjøringen. Kjensli mener nemlig at billigst mulige transporttjenester er overordnet sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår. Han aksepterer derfor sosial dumping på norske veier.

I stedet for å motarbeide Tariffnemndas vedtak, burde Are Kjensli og NHO LT sammen med andre transportkjøpere heller drive holdningskampanje blant sine medlemmer for å sikre verdige forhold for sjåførene, uavhengig av om disse er norske eller utenlandske. Transportkjøperne skal, som følge av allmenngjøringsvedtaket, sikre at sjåførene får den lønna de har krav på. De skal også sikre at sjåførene har arbeidsforhold som ivaretar både sjåførenes helse og sikkerhet og andre veifarendes sikkerhet, dvs. de skal sikre arbeidstidsordninger som er i samsvar med arbeidsmiljøloven og bl.a. internasjonalt regelverk om kjøre- og hviletid

Kravet om allmenngjøring er reist av arbeidstakerorganisasjonene – Yrkestrafikkforbund (YTF)/YS og Norsk Transportarbeiderforbund (NTF)/LO og ble støttet av begge arbeidsgiverorganisasjonene i bransjen, Lastebileierforbundet og NHO Transport. Det var altså en samlet transportbransje som ønsket en allmenngjøring av lønns- og arbeidsvilkårene innen veitransport av gods. Hvorfor underslår Kjensli dette og at NHOs egen landsforening for transportselskapene, NHO Transport, også støttet allmenngjøring?

Årsaken til at tariffavtalene ble allmenngjort var åpenbar for tariffnemnda og den er vel også åpenbar for alle som har fulgt med i media de senere årene; det foregår en utstrakt sosial dumping innen transportsektoren. Det er avslørt at sjåfører kjører for månedslønner på 600 – 1000 Euro (5 000 – 9 000 norske kroner). Norske transportselskap kan ikke konkurrere med selskap med slike lønninger og de har derfor mistet så si alle grenseoverskridende transport og er i ferd med å miste innenlandstransporten som følge av lovlig og ulovlig kabotasjekjøring.

Sosial dumping fører til kriminalitet.
Denne sosiale dumpinga i næringa fører til at sjåførene også får svekka sine øvrige vilkår, de tvinges av både arbeidsgiver og den som kjøper/styrer transporten til å bryte lover og regler. Derfor ser vi avisoppslag om manglende betaling av bomavgifter, dieseltyveri, brudd på arbeidstidsregler og reglene for kjøre- og hviletid. Vi ser godsbiler som i dag ikke har en standard som ivaretar veisikkerheten, dårlige dekk, manglende vinterdekk og kjettinger, manglende bremser og andre tekniske mangler. Og vi vet at dårlige lønns- og arbeidsvilkår også genererer kriminalitet.

NHO LT, NHOs landsforening for bl.a. spedisjonsbransjen, hevdet under høringa at det knapt fantes sosial dumping innen innenlands transport. Hvordan henger det sammen med hans påstand om at en allmenngjøring vil føre til fordyrelser og konkurranseforverring for norsk eksportnæring og speditører?

Av Lars Johnsen, 1. nestleder I Norsk Transportarbeiderforbund og forbundsleder Svein Furøy i Yrkestrafikkforbundet