Nå kommer den nye loven mot lønnstyveri

For få dager siden kunne man lese denne artikkelen i FriFagbevegelse, og dette var godt nytt for oss alle. Endelig er det laget en egen paragraf i straffeloven som omhandler lønnstyveri.

Den som stjeler lønna fra sine ansatte, kan fra nyttår få opptil seks års fengsel.
Fra 1. januar er lønnstyveri forbudt og kan straffes med opptil seks års fengsel. Det har i og for seg lenge vært forbudt å stjele penger fra folk. Det har derfor også vært ulovlig at en arbeidsgiver stjeler lønn fra sine ansatte. Men i praksis har ingen arbeidsgiver blitt straffet for det.

Lønnstyveri har jo alltid vært ulovlig, men vi har ennå til gode å se noen bli straffet for dette, men nå er det i det minste et håp. Men, Lønnstyveri – hva er det? Fagforbundet skrev litt om dette for et par år siden. Men kort fortalt

Det foregår lønnstyveri når arbeidsgiver…

  • ikke betaler tarifflønn eller allmenngjort lønn.
  • ikke betaler inn obligatorisk/avtalefestet pensjon.
  • ikke sørger for lovpålagt yrkesskadeforsikring.
  • presser ansatte til å opptre som selvstendig næringsdrivende/kontraktører, og med det frasi seg rett til sykepenger, pensjon, overtidskompensasjon osv.
  • ikke betaler for alle arbeidede timer.
  • ikke betaler overtid.
  • ikke betaler lovfestet ferielønn.
  • pålegger arbeidstakere å arbeide i lovpålagte og ubetalte pauser.
  • pålegger arbeidstakere å jobbe ubetalt før og etter skift. Også kalt dugnad av noen norske arbeidsgivere.
  • ikke sørger for lov- og forskriftspålagt verne- og sikkerhetsutstyr.
  • konfiskerer tipspenger.
  • forlanger «payback», dvs. betale tarifflønn/allmenngjort lønn, men så forlanger at deler av lønnen blir tilbakebetalt til arbeidsgiver.
  • unnlater helt å betale ut lønn – eksempelvis til dagarbeidere.
  • benytter strategiske konkurser for å unngå å betale sine forpliktelser overfor arbeidstakere.

Og mye av dette er ting som mange av oss har opplevd, dog ofte i mindre utstrekning. Men fortsatt så er det lønnstyveri.

Søker man litt i lovdata, så finner man

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet)

og her kan man lese bl.a.

lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (Straffeloven) gjøres følgende endringer: 

Ny § 395 skal lyde:

§ 395.Lønnstyveri

Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. 

Ny § 396 skal lyde:

§ 396.Grovt lønnstyveri

Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.

Så er det bare å vente å se om noen snart griper sjansen og leverer inn en anmeldelse, så vi får se i praksis hvor mye disse endringene er verdt.

Samholdet? Hvor er det?

Igjen leser jeg i avisen om en sjåfør med som har kommet over fjellet etter flere dagers kjøring med minimalt med hvile. Artikkelen

Hadde lastebilen full av rakettar – tatt for grove brot på kviletida

i nrk.no er bare en av mange som dukker opp i media mange ganger i året.

Nærmest ukentlig er det en artikkel om en yrkessjåfør som blir stoppet med feil eller mangler som sjåføren vet så utrolig godt ikke er lovlig. Det kan være feil eller mangler på bil eller dekk, manglende kjettinger eller brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsen eller brudd på arbeidstidsbestemmelser i Arbeidsmiljøloven. Om ikke det da er transport av ADR gods eller gods/last er for lang, brei eller tung til å fraktes lovlig. Andre ganger er det utstyr som skal sikre lasten din som ikker tilstrekkelig.

Men vi sjåfører. Hva gjør vi da? Jo, alt for mange av oss pusher på likevel og tenker at det går som regel bra. Jada, så hadde jeg 8 timer på jobb før jeg begynte å kjøre, men det vises jo ikke på skiven så da har jeg jo 10 timer disponibel kjøretid. Skulle brukt kjetting å sikre med, men hiver på en stropp ekstra eller to. Det går nok bra…

Alternativt så vet jeg jo om og hvor kontrollen er, og det finnes jo omkjøringsvei.

Dette er og ikke uvanlig om man er for lang eller tung eller har andre mangler.

Vi er så dum (noen kaller det snill) at vi jukser og risikerer både bøter, kjøreforbud og i verste fall inndragelse av førerkort for å komme fram så ikke oppdragsgiver eller bileier skal bli sur.

Og hvorfor blir de i såfall sur? Jo det kan vi faktisk takke oss selv for. Vi er faktisk så dum at vi bryter lover og regler for at sjefen og oppdragsgiveren skal tjene mer penger. I de aller fleste tilfeller får vi ikke annet enn et klapp på ryggen og «job well done». For nå har vi spart sjefen for mange penger i lønn!!!

Har dere tenkt over at vi faktisk trekker oss selv i lønn og gir dette til sjefen sånn at det skal bli billigere for han å ha oss i jobb? Vi snyter og jukser og svindler så sjefen skal slippe å betale oss lønn. Og blir vi tatt, hvem får straffen? Nope. Det er ikke sjefen.

Det er vi som får bot. Og det er vi som mister førerkort og jobb. Og skjer det en alvorlig ulykke pga jukset vårt er det og vi som må sone. Sjefen gjør da jobben sin og poengterer dette, gjerne ved hjelp av et kobbel med advokater, at han har ikke bedt oss om å jukse på noen måte.

Og hvor kommer samholdet inn i dette her?

Jo samhold er noe annet enn det de driver med i Frankrike som folk er så glad i å hyle om. Frankrike kan ikke sammenlignes med Norge av den grunn at i Frankrike har de ingen forhandlingsrett. De må ty til aksjoner for å slippe til på forhandlingsbordet.

I Norge har vi trepartssamarbeidet, og alle parter dvs arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonen og myndighetene har forhandlingsrett og plikt nedfelt i både tariffavtaler, hovedavtaler og lovverket deriblant i Arbeidsmiljøloven. Det er i Norge et lovbrudd som kan straffes med bøter og eller fengsel å nekte forhandlinger. Og den Norske Modellen er noe vi sloss for å få beholde og det var med stor frykt vi mottok resultatet fra domstolen ang havnearbeiderne. For dette var et angrep på akkurat dette.

Men det er ikke her samhold kommer inn i denne omgang.

Hvordan kan vi enklest og best begynne å stå sammen?

Jo, vi må vise arbeidsgiver, befraktere, transportkjøpere osv at det finnes et lovverk som SKAL følges. Vi må sammen stå opp å kreve at vi skal følge loven. Vi må slutte med at når jeg nekter å ta med en last som ikke kan fraktes forsvarlig med utstyret vi har så stikker en kollega bort og gjøre jobben etterpå med det samme utstyret.

Vi må slutte med at om en av oss nekter kjøre bilen fordi det er feil og mangler på bilen, så stikker en kollega over og gjøre det likevel fordi transporten skal jo ikke så langt, og det går sikkert bra denne gangen og.

Vi må slutte å pushe kjøre og hviletid for å komme fortere fram. Kommer vi ikke fram, så kommer vi ikke fram. Det er ikke vi som har satt opp timeplanen, og uforutsette ting kan skje. De som planlegger jobben vår må lære å ta høyde for dette og faktisk kalkulere det inn i anbud både når det gjelder tidsbruk og kostnader. Det er ikke sjåføren sitt problem.

Sånn kunne jeg fortsatt å ramse opp ting lenge, men jeg tror dere skjønner tegningen.

Skal vi stå sammen, så er det enkleste vi gjør at vi faktisk følger de lover og regler vi er pålagt å følge. Og blir vi pushet, så sving innom biltilsynet om det er en kontroll. Ikke stikk av og gjem deg bort. De er ikke der for å ta deg, men for å hjelpe deg. Så får man gjerne en mangellapp og bileier må fikse dette.

Og må vi overnatte på veien, så må vi overnatte på veien. Har ikke få ganger overnattet mellom Lærdal og Voss på vei til Bergen fordi avreisen min ble for sen fordi jeg bare MÅTTE innom et sted til og hente varer. Javel, så kom jeg ikke fram. Men det er faktisk ikke mitt eller vårt problem.

Så skal vi ha en bedring i arbeidsforhold og få slutt på jukset må vi stå sammen. Og vi står sammen om å følge lover og regler. Det er måten vi kan og bør vise samhold i Norge.

– En kjenner seg litt som annenrangs borger

I anledning 17. mai har den svenske avisa Expressen intervjuet de svenske ungdommene som jobber i Norge. Slik har de det her.

«Nå tilbringer han tolv timer hver dag i Oslo havn for å laste av varer fra container-skip. Ikke sjelden syv dager i uka.
Skipene kommer fra hele verden og er fyllt med klær, bananer, møbler. Lønna er bra. Rundt 40 000 kroner – etter skatt.»

Dette skjer mens havnearbeiderne i Oslo blir nektet tariffavtale!

Nå må det snart reageres!

Les hele artikkelen i Dagbladet.

Betaling 1. og 17.Mai ?

Hvordan er reglene for betaling for 1. og 17.Mai
Har du som arbeidstaker krav på dette?

Dette er regulert i lov om 1. og 17.Mai som Høytidsdager (lov av 26. april 1947 nr 1) med tilhørende forskrift

Loven sier:  § 3 Arbeidsgiver skal betale full lønn for 1 og 17 mai som ikke faller på en søndag eller annen helgedag til arbeidstaker som har vært tilsatt hos ham i sammenheng de siste 30 dagene forut eller er tilsatt seinere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet.

Arbeidstaker som må arbeide nevnte dager skal ha samme lønnstillegg som han etter avtale eller regulativ måtte ha krav på for søndager. Er spørsmålet om slikt lønnstillegg ikke avgjort ved avtale eller regulativ skal han ha et tillegg på minst 50 pst. til sin vanlige lønn.

Dette er da regulert i et lovverk og vil da si at ALLE har krav på betaling, uavhengig om det er tariffavtale på din arbeidsplass eller ikke.

Sitter du sikkert?

Noe som ikke kan repeteres ofte nok er bruk av sikkerhetsutstyr. Og det viktigste vi har er å bruke belte. Alle tall viser at de fleste som omkommer i ulykker med lastebil har ikke beltet på. Argumenter som å kunne hopp osv blir motbevist av statistikkene. De som omkommer har ikke belte på.

Bruker du belte? Sitter du uten? Fortell oss hvorfor du har belte på, eller hvorfor du ikke vil under i tråden her.

Og når du tenker ut noen svar, så ta en titt på denne videoen…

Jada, videoen er gammel. Men fysikkens lover blir ikke foreldet.