Mennesker som er på veien for andre…

Dagen i dag startet på verst mulig måte. I løpet av få minutter kom melding om 2 alvorlige ulykker.

På E16 i Aurland var det en utforkjøring og på Rv7 i Eidfjord hadde en bil truffet fjellet og tatt fyr. Kort tid etter kom det og melding om at begge var dødsulykker.

Felles for begge er at det var våre kolleger som var involvert. Langtransportsjåfører. Mennesker som er på veien for andre. Mennesker som ikke bare har dette som en jobb, men og en livsstil.

Som tidligere langtransportsjåfør føler jeg både frykten og sorgen.

Begge skjedde på veier jeg har kjørt mange hundre ganger, og kjenner så alt for godt.

Dette er bare trist og tragisk.

Hvil i fred, kolleger.

Dashbord cam – En nødvendighet eller angiveri?

De siste årene har fenomenet dashcam blitt stort i Norge. Vi har alle sett videoene fra østeuropa og mange håper jo på at de og skal kunne filme slike videoer. Men er det virkleig så enkelt som å hive inne et kamera? Skjer det virkleig så mye i trafikken her til lands?

Nå må vi vel se litt på hvordan lovverket i Norge er i forhold til f.eks. Russland. I Norge er lovverket ganske klart i de fleste situasjoner, så det er som regel liten tvil om skyld i de fleste saker. Der borte er det fører som har bevisbyrden, og da blir jo saken fort en litt annen… Den som har dårligst bevis for sin sak taper fort saken. Dette gjør at kamera er stort i landene i østeuropa.

Mange norske sjåfører bruker argumentet at det skal være et bevis om de kommer ut for en situasjon, men på mine ca 20 år som yrkessjåfør har jeg fortsatt tilgode å ha behov for et videobevis pga hendelser i trafikken.

Når det gjelder det juridiske i saker så må vi forholde oss til Datatilsynet. Og i utgangspunktet er det ikke så mye å forholde seg til der. Et argument som oppstår jevnlig er om dette er overvåkning, og derfor krever konsesjon. Datatilsynet har dette å si om bruken av dashbordkamera.

Dashbordkamera og hjelmkamera
Dashbordkamera (også kall frontrutekamera) er kamera som installeres foran i biler eller lastebiler og som filmer ut frontruta, mens hjelmkamera gjerne festes på sykkelhjelmen eller lignende. Denne typen kamera er ikke vurdert som fastmontert kamera, og er derfor ikke kameraovervåking – i lovens forstand. Det betyr at reglene og pliktene man har ved kameraovervåking ikke vil gjelde når det brukes av privatpersoner.

Men om for det om det er tillatt å ha kamera i bilen, så må man tenke litt før man publiserer, for her kan personvernlover komme inn. Man skal f.eks. ikke publisere noe som kan være krenkende eller støtende mot privatpersoner.

Merk likevel:
Selv om opptakene kan være lovlige, trenger ikke bruken av dem å være det. Publisering av opptak gjort med dashbordkamera, hjelmkamera, droner eller lignende, må derfor gjøres med forsiktighet. Du kan ha anledning til å legge noe du har filmet ut på nett, men ikke dersom det krenker andres privatliv. Du bør derfor alltid be om samtykke fra dem du har filmet før opptaket publiseres, hvis de kan gjenkjennes på opptaket.

Ser vi på at arbeidsgiver ønsker kamera i/på bilene kommer noen andre andre regler inn, og disse reglene er ganske strenge. Det skal være særskilte sterke grunner til at en arbeidsgiver skal kunne montere kamera på din arbeidsplass. I utgansgspunktet er det for ivaretakelse av liv og helse og kriminalitetsbekjempelse, hindre tyveri og hærverk eller forhindre svinn og underslag fra ansatte. Men det skal være et reelt behov for å få tillatelse, da dette ofte blir overvåkning.

Så over til det jeg egentlig tenkte lage en liten sak om… Den etterhvert nå utbredte bruken av kamera i norske biler. Er det virkelig et behov for å filme alt som skjer der?

Fol virker nå så utrolig desperate etter å komme i media at de poster nærmest alt som skjer av mindre bagateller i trafikken, lager en kriseoverskrift og lirer av seg noe svada om hvor farlig dette var… Vi får nærmest aldri se hva som skjedde i forkant av situasjonen, for det er redigert vekk. Og vi får aldri høre noe om hvordan den som blir filmet opplevde situasjonen.

Det er helt klart enkelte ting som skjer om har vært farlig, og jeg har sett en rekke filmer av dette og, men i hovedtrekk er det meste helt ubetydelig.

Noe som går igjen er «farlige» forbikjøringer. Og mye hyling om hvor stor idioten er som kjørte forbi. Her er det en ting vi som nærmest bor langs veien ofte ser. Jo lengre tid det tar før man kommer seg forbi, jo støre sjanse tar man for å komme seg forbi. Og her kommer og redigeringen fram i videoklippene. Og ikke er det kamera som dekker det som skjer bak deg, men det vil du kanskje ikke vise uansett…

Men noe som ofte kommer fram i disse videoene er mangelen på å hjelpe andre i trafikken! Hva med å kikke litt i speil og selv faktisk følge det lovverket mange av dere hyler om blir brudt i disse «farlige» forbikjøringene? Ofte vises det til den paragrafen det virker som absolutt alle kan. Vegtrafikkloven §3.

§ 3.Grunnregler for trafikk.
Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

Det hyles hele tiden på at de andre i trafikken skal vise hensyn… Vel, nå kommer vel dette som et sjokk på flere av dere… Den paragrafen gjelder faktisk også deg. Å ta hensyn til sine medtraffikanter er jo meningen med denne paragrafen, og da gjelder f.eks. å slippe forbi om du blir tatt igjen… Bilen bak kjører jo tydelig fortere enn deg, og dvs at om du slipper han forbi så kjører han i fra deg… Og du blir ikke hindret i tid pga dette, men slipper både irritasjon og stress ved å prøve holde flyten, og du kommer fram trygt og uten å være så sliten og stresset.

Og om du mener at han som kommer bakfra kjører for fort, så er det faktisk ikke ditt problem… Du er ikke Politi og du bryter faktisk §3 selv, som du gjerne hyler om at andre bryter… Vil han forbi så slipp han forbi så kommer vi alle tryggere hjem…

Og når vi er inne på paragrafer og trafikkregler, så skal jeg komme med en liten paragraf du så tydelig ikke kjenner… Trafikkreglenes §12 Forbikjøring.

4. Når noen vil kjøre forbi til venstre, skal forankjørende holde så langt til høyre som mulig, og ikke øke farten. Når kjøretøyet beveger seg sakte eller tar stor plass, og vegen er uoversiktlig eller har motgående trafikk, skal føreren om nødvendig vike til høyre og sette ned farten eller stanse.

Les spesielt det siste i ledd 4, men gå gjerne inn på trafikkreglene og les deg opp der og… Men ledd 4 avsluttes altså med «skal føreren om nødvendig vike til høyre og sette ned farten eller stanse». Dvs se ned mellom beina og se om du finner noen pedaler… Du må kanskje ha hjelp av andre til å utføre dette eksperimentet, og da ved å ha en hjelper bak bilen din for å se. Prøv å trykke med en fot på pedalene, og hvis det tennes noen lys bak på bilen mens du samtidig trykker på pedalen har du funnet den rette… Denne kalles bremsepedal, og når du blir forbikjørt så skal du faktisk ofte bruke denne pedalen for å hjelpe andre fram og forbi. Dette er og en del av Vegtrafikklovens §3 om å ta hensyn…

Minuset ved å bruke den pedalen og faktisk hjelpe folk forbi er jo at da blir det en mindre spektakulær film som viser en idiot i trafikken, men det er kanskje like greit. For idioten i disse situasjonene er faktisk DEG. Du presser deg fram og skaper farlige situasjoner og bryter lover for å tvinge andre til å komme i farlige situasjoner slik at du kan filme de og kalle de idiot. Du skjønner tydelig ikke at det hele er din feil, for du har jo fått idioten på film… Så kan du få den i en avis eller på facebook og sole deg i glansen noen sekunder og tro at det er du som passer på…

Og med ett var vi inne på neste tema… For mange av de som kjører rundt med disse kameraene er yrkessjåfører, og det de mest ønsker av alt er å framprovosere farlige situasjoner og henge ut kollegene sine. Føler du noen ære eller føler deg stolt når du løer rundt som liksompoliti og angir alle rundt deg?

Hva er vitsen med dette egentlig? Det klages over manglende samhold, og det klages over cowboyer i bransjen som durer fram som de vil… Hva med å prøve gjøre noe med dette for å sikre både samholdet, bedre statusen vår og samtidig faktisk gjøre noe for trafikksikkerheten?

Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor enkelte absolutt skal gjøre alt for å få laget en video, og i etterkant henge ut kollegene og sjikanere og rakke ned på pga dine egne feil… At folk kan være så stein stokk dum at de ikke skjønner hvem som er idioten i filmen er helt ubegripelig… Håper bare nå at en av de som er filmet kjører en sak mot disse idiotene, så kanskje kan galskapen stoppe, for ikke bare er dette unødvendig og i mange tilfeller direkte farlig, det er og klare brudd på personvernlovene…

Selvfølgelig må jo folk bare filme det de orker, men videobevis er det lite trolig du noen gang får bruk for… Og å få fanget farlige situasjoner som er så farlige at man bør løpe til avisen med de, er og lite trolig at du får… Og skal du først publisere en video, så ikke rediger den.. La oss få den hele og fulle sannheten med en forklaring på hvorfor du f.eks. ikke stoppet og slapp bilen forbi…

Eller bare la være å legge den ut, så slipper du å vise hvor stor idiot du faktisk er…

Ikke gi fra deg førerkortet frivillig

Politiet har av en eller annen grunn en enorm iver etter å inndra førerkort, og ofte er dette for bagatellmessige forhold hvor den som mister førerkortet ikke engang er skyld i hendelsen. Virker ofte som det spesielt gjelder yrkessjåfører. Kjenner til flere episoder hvor en yrkessjåfører er blitt PÅKJØRT av kjøretøy som ikke har holdt sin vikeplikt, og fått rutinemessig inndratt førerkortet sitt, som politiet så fint sier det. Så her har vi et par ting å kikke litt nærmere på…

Først så vil jeg se litt på en ting enkelte hardnakket hevder:

«Politiet har IKKE lov eller myndighet til å inndra førerkortet. Det er det bare Statens Vegvesen som har myndighet til.»

Det er jo direkte feil, for politiet har all rett og myndighet til å inndra førerkort. Det er såklart regler for dette. Politiet kan KUN inndra førerkortet midlertidig, dvs inntil en eventuell etterforskning er fullført. Dette ligger hjemlet i Vegtrafikklovens § 33. Tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. 3. ledd

3. Finner politiet at fører eller eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådigheten over motorvognen med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet fra ham. Spørsmålet om å opprettholde midlertidig tilbakekall av føreretten og beslaget skal snarest mulig forelegges for en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig. Dersom den mistenkte ikke samtykker i det midlertidige tilbakekallet av føreretten og beslaget, må spørsmålet innen 3 uker oversendes tingretten til avgjørelse.

Så politiet har altså tillatelse og myndighet til å frata deg førerkortet. I hvertfall midlertidig. Så kommer du ut for den situasjonen står du jo overfor 2 valg. Samtykke eller ikke samtykke til inndragelse av førerkort. Og her er det store forskjeller på hvordan saken behandles etter dette, og ikke minst hvor lang tid det tar før du har lappen tilbake.

Samtykker du til inndragelse av førerkort så samtykker du i realiteten samtidig til å gå uten førerkort i 6 mnd, for da vil politiet bare legge saken neders i en bunke med saker de har god tid til å bli ferdig med. Og etter 6 mnd får du gjerne førerkort tilbake med beskjed om at saken henlegges enten som intet straffbart forhold eller etter beviset stilling og uansett gjerne en begrunnelse som sier at førerkortet ditt skulle aldri vært tatt i første rekke. Men du har jo samtykket, så da er det for politiet en helt grei sak å bruke tid på.
Samtykker du IKKE må politiet overlate saken til Tingretten som må avsi en dom innen 3 uker, og er ikke politiet ferdig med å behandle saken så er førerkortet uansett tilbake innen 3 uker om ikke domstolen sier noe annet.
Har du vært så dum å samtykke, men angrer i ettertid, så er det mulig å trekke tilbake samtykke.

En annen sak er det som Politiet kaller «rutinemessig beslag». Dette er noe som i realiteten bryter med norsk lov, da det ikke er hjemlet noe sted at det skal taes rutinemessige beslag av førerkort. I Riksadvokatens Rundskriv 3/2009 står det skrevet:

Kravet om «skjellig grunn til mistanke» innebærer at det må foreligge sannsynlighetsovervekt for at mistenkte har begått et straffbart forhold som kan medføre tap av føreretten. Vurderingen må skje på grunnlag av bevissituasjonen på avgjørelsestidspunktet. Såkalte «rutinemessige beslag» av førerkort selv ved alvorlige trafikkulykker er i strid med loven og skal ikke forekomme. Det må alltid vurderes konkret om lovens vilkår er oppfylt, og riksadvokaten understreker politimesterens ansvar for at også personell i ordinær ordens- og trafikktjeneste har korrekt regelforståelse.

Og med et slikt krav fra Riksadvokaten, så er det soleklart at man skal alltid nekte samtykke til inndragelse av førerkort. Og dette er en anbefaling som og kommer fra Norsk Transportarbeiderforbund og fra Norges Lastebileier-forbund. Kommer du ut for en situasjon der Politiet ønsker beslag, så nekter du og kontakter forbundet snarest for juridisk bistand.

Å håpe på at det hjelper at man er yrkessjåfør, så har Høyesterett allerede uttalt seg i tidligere saker om slike forhold. Her er utdrag fra Rettstidende 2005 s 641:

”Forsvareren har også anført at tap av føreretten vil ramme domfelte uforholdmessig hardt. Han er drosjeeier, forsørger ektefelle og to barn og har betydelig gjeld. Domfelte har ikke mulighet til å skaffe seg inntekter på annen måte. Forsvarer har blant annet vist til vegtrafikkloven §33 nr. 1 siste ledd og forskriften §1-3. Lagmannsretten uttalte:

« Til dette bemerker lagmannsretten at det spesielt for yrkessjåfører må stilles særlige krav til aktsomhetsnivået i trafikken. Det vil gjelde generelt at alle yrkessjåfører, på samme måte som andre som er avhengige av bil i sitt yrke, vil bli rammet hardt dersom de må la bilen stå. Det har ikke vært hensikten bak regelverket at yrkessjåfører skal nyte godt av kortere tapstid enn andre som ikke er avhengig av bilen til daglig, og det kan ikke sees at As situasjon er vesentlig annerledes enn for andre yrkessjåfører. Virkningen er ikke mer byrdefull enn for andre yrkessjåfører som blir utsatt for tap av førerett, og det kan ikke sees å foreligge slike særdeles formildende omstendigheter som er omtalt i vegtrafikkloven §33 nr. 1 sjette ledd. Også her må hensynet til trafikksikkerheten og den alminnelige lovlydighet være utslagsgivende. »

(28) Jeg er her i det vesentlige enig i lagmannsrettens begrunnelse, og slutter meg til at det ikke er grunnlag for å gå under minstetiden etter §33 nr. 1 sjette ledd.”

Det burde jo ikke vært sånn, men på den annen side så er vel tanken at vi er proffesjonelle og burde te oss deretter.

Så derfor, om uhellet er ute, hva gjør man da? jeg vet i hvertfall at mitt førerkort skal ingen få ta. Det skal en domstol få avgjøre. Jeg ringer advokat på stedet og nekter enhver inndragelse.

Og skulle du likevel slite og førerkort blir indratt, så er dette retningslinjene hentet fra Tapsforskriften

§ 2-5.Trafikkfarlige forseelser
Ileggelse av straff etter vegtrafikkloven § 3 første ledd, gir grunnlag for tap av førerett dersom forholdet eller adferden har ført til trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller ført til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått. Tapsperioden fastsettes etter nedenstående bestemmelser i punktene 1 til 15. Også andre typer overtredelser av vegtrafikkoven § 3 første ledd kan gi grunnlag for tap av førerett.

1. Forbikjøring
Ved ileggelse av straff for uaktsom kjøring i forbindelse med forbikjøring som har ført til trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller ført til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått, bør tap av førerett fastsettes fra 9 til 12 måneder. På samme måte fastsettes tapsperioden ved forbikjøring som har fremstått som særlig hensynsløs eller aggressiv, som f.eks. ved køkjøring.

2. Vikeplikt, påkjørsel bakfra
Ved ileggelse av straff for overtredelse av reglene om vikeplikt eller reglene om stans foran hindring, jf. trafikkreglene § 7 og § 13 nr. 1, bør perioden for tap av førerett fastsettes fra 3 til 6 måneder, dersom overtredelsen har ført til trafikkuhell med mindre omfattende personskader og/eller omfattende materielle skader, eller til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått.

3. Utforkjøringer
Ved ileggelse av straff for uaktsom kjøring, eventuelt kombinert med for høy hastighet etter forholdene, og denne har medført utforkjøring, bør tap av førerett fastsettes fra 6 til 12 måneder.

4. Kjøring mot rødt lys
Blir person med førerett ilagt straff for kjøring mot rødt lys, bør perioden for tap av førerett fastsettes til minst 6 måneder, når kjøringen har medført trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller der slike skader lett kunne ha oppstått.
Tap av førerett inntil 6 måneder vurderes overfor person med førerett som er ilagt straff for å ha passert stopplinje etter at det er skiftet til rødt lys og har fortsatt gjennom krysset, slik at kryssende trafikk på grønt lys har måttet vike eller stanse eller foreta nødmanøver for å unngå sammenstøt. På tilsvarende måte forholdes det når fører av motorvogn i stor fart har akselerert frem mot krysset mot rødt lys.

5. Fotgjengerfelt
Er person med førerett ilagt straff for ikke å ha overholdt vikeplikt overfor person i fotgjengerfelt og det har oppstått personskade eller slik skade lett kunne ha oppstått, bør tap av føreretten fastsettes til minst 6 måneder.

6. Rundkjøring
Er person med førerett ilagt straff for i rundkjøring å ha kjørt i strid med påbudt kjøreretning, bør tap av førerett fastsettes for minst 3 måneder.
Har slik kjøring ført til trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått, bør tapsperioden fastsettes til minst 6 måneder.

7. Avstand til forankjørende
Ved ileggelse av straff for overtredelse av trafikkreglene § 5 nr. 3 bør tap av førerett hos fører av motorvogn, som kjører med en jevn tidsavstand til forankjørende på henholdsvis 0,5 sekund eller mindre, eller 1 sekund eller mindre, fastsettes i henhold til nedenstående tabell:

Kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg:
Tidsavstand 0,50 sekund til 0,30 sekund: 3 til 6 måneder
Tidsavstand 0,29 sekund til 0,00 sekund: Over 6 måneder

Kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg:
Tidsavstand 1,00 sekund til 0,50 sekund: 3 til 6 måneder
Tidsavstand 0,49 sekund til 0,00 sekund: Over 6 måneder
Bestemmelsene forutsetter gunstige kjøreforhold med normal trafikk og at det kjøres med gode dekk på tørr, bar vei. Ved avgjørelsen legges også vekt på den tilbakelagte distanse under overtredelsen. Lengre tapsperiode bør fastsettes når det har vært glatt føre eller vanskelige kjøreforhold for øvrig.

8. Bruk av mobiltelefon under kjøring
Har bruk av mobiltelefon funnet sted i strid med forskrift av 17. desember 1999 nr. 1309 under forbikjøring som nevnt i § 2-5 pkt. 1, tas overtredelsen i betraktning som en skjerpende omstendighet ved fastsettelse av tap av føreretten.
Det samme gjelder dersom den ulovlige bruk av mobiltelefon har vært medvirkende årsak til overtredelser som nevnt i § 2-5 punktene 2 til 6. I de tilfelle mobiltelefonen er fast montert i henhold til ovennevnte forskrift, vil retningslinjene i første ledd også komme til anvendelse dersom bruken av mobiltelefonen har medført redusert aktsomhet, jf. vegtrafikkloven § 3.

9. Bruk av radio, cd- og kassettspiller mv.
Har bruk av radio, cd- eller kassettspiller mv. under kjøring medført nedsatt aktsomhet slik at oppmerksomheten i uforsvarlig grad har vært rettet mot bruken av apparatene, med den følge at trafikkuhell eller farlig situasjon oppstod, kommer retningslinjene i § 2-5 punkt 8 til anvendelse.

10. Skrensing, burnout eller annen hensynsløs kjøring
Er person med førerett ilagt straff for skrensing og andre former for hensynsløs kjøring eller bruk av motorvogn jf. vegtrafikkloven § 3 første ledd, som for eksempel «burnout» på vei eller på områder som torv, plasser mv. hvor kjøringen har ført til trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller ført til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått, bør tap av førerett fastsettes til minst 3 måneder.

11. Vegtrafikkloven § 21
Er person med førerett ilagt straff for overtredelse av vegtrafikkloven § 21 ved at han har sovnet under føring av motorvogn, med den følge at det har oppstått trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller ført til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått, bør tap av føreretten fastsettes til minst 6 måneder.

12. Nedsatt sikt, § 1-3 i forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy
Er fører av motorvogn ilagt straff for føring av kjøretøy hvor sikten forover og til sidene var sterkt begrenset på grunn av snø, is, dugg og lignende, bør tap av førerett fastsettes til minst 3 måneder.

13. Kjøre- og hviletidsbestemmelsene

Rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 av 20. desember 1985 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen vegtransport

Art. 6. Kjøretid
Nr. 1 første ledd: Den totale kjøretiden mellom to døgnhviler eller mellom en døgnhvil og en ukehvil («daglig kjøretid»), skal ikke overstige 9 timer. Den kan i løpet av en uke likevel utvides to ganger til 10 timer.
Ved ileggelse av straff for overtredelse av art. 6 hvor den daglige kjøretid overstiger 14 timer, bør tap av førerett fastsettes fra 3 til 6 måneder.

Art. 7. Pause i kjøringen
Pkt. 1
Etter 4 1/2 times kjøring skal føreren ta en pause på minst 45 minutter dersom han ikke påbegynner hviletid.

Pkt. 2
Denne pausen kan erstattes av pauser på minst 15 minutter hver fordelt på kjøretiden eller umiddelbart etter denne på en slik måte at bestemmelsene i nr. 1 overholdes.
Ved ileggelse av straff for å ha kjørt mer enn 9 timer uten pauser som beskrevet, og hvor pausene til sammen er under 30 minutter, bør tap av førerett fastsettes fra 3 til 6 måneder.

Art 8. Døgnhvil

Pkt. 1: I løpet av hver 24-timersperiode skal føreren ha en døgnhvil på minst 11 sammenhengende timer som kan reduseres til minst 9 sammenhengende timer høyst tre ganger i løpet av en uke, forutsatt at en tilsvarende hviletid gis som kompensasjon før utløpet av den etterfølgende uke.
På dager hviletiden ikke reduseres i samsvar med første ledd, kan den tas i to eller tre atskilte perioder i løpet av 24-timersperioden, og en av dem skal være på minst åtte sammenhengende timer. I såfall skal hviletiden økes til minst 12 timer.

Pkt. 2: Når et kjøretøy er bemannet med minst to førere, skal hver fører i løpet av enhver 30-timersperiode ha en hviletid på minst åtte sammenhengende timer. Døgnhvil kan tas i kjøretøyet, dersom det har køye og står stille.
Ved ileggelse av straff for å ha hatt mindre enn 4 timer sammenhengende døgnhvil bør tap av førerett fastsettes fra 3 til 6 måneder.
Ved ileggelse av straff for flere overtredelser i løpet av kortere tid av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, som enkeltvis ikke ville medført tap av førerett, bør tapsperioden fastsettes som ovenfor nevnt. Ved ileggelse av straff for grovere tilfelle av overtredelse av hviletidsbestemmelsene i art. 7 og 8 bør tap av førerett fastsettes for lengre periode.

Rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 av 20. desember 1985 om bruk av fartsskriver innen vegtransport

Art. 15. Bruk av fartsskriver
Er sjåfør ilagt straff for mangelfull utfylling av diagramskive, bruk av uleselig skive, unnlatelse av å skifte skive eller for helt å unnlate innsetting av skive, bør tap av førerett fastsettes fra 3 til 6 måneder.

14. Sikring av gods, utstikkende gods, transport av farlig gods
Sikring av gods: Er person med førerett ilagt straff for å ha transportert gods som ikke har vært forsvarlig sikret mot å falle av eller mot forskyvning, jf. § 3-3 i forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy, og overtredelsen har ført til trafikkuhell med personskader eller omfattende materielle skader, eller når slike skader lett kunne ha oppstått under transporten, bør tap av førerett fastsettes til minst 3 måneder.
Har den mangelfulle sikringen av godset ført til ulykke med dødsfølge eller alvorlige personskader, bør perioden for tap av førerett fastsettes for lengre tid, jf. § 2-4.
Utstikkende gods: Er person med førerett ilagt straff for ikke å ha merket utstikkende gods i kjøretøyets lengde- eller sideretning i samsvar med reglene i § 3-4 i ovennevnte forskrift om bruk av kjøretøy, med skader eller dødsfølge som nevnt i første og annet ledd, bør tap av førerett fastsettes på samme måte.
Transport av farlige stoffer mv.: Er person med førerett ilagt straff for transport av farlige stoffer, væsker og gass som ikke har vært forskriftsmessig sikret, slik at lekkasje har funnet sted eller lett kunne ha inntruffet, jf. forskrift av 11. november 2002 nr. 1264 om transport av farlig gods på veg og jernbane, bør tap av førerett fastsettes til minst 3 måneder.
Varsling av brannvesen: Er person med førerett ilagt straff for ikke straks å ha varslet brannvesen i medhold av § 2-5 i den forannevnte forskrift om transport av farlig gods, etter at uhell er oppstått ved transport av farlig gods, og det er fare for lekkasje eller det er skade på tank, emballasje m.m., bør tap av førerett fastsettes til minst 3 måneder.

15. Tekniske mangler, overlasting mv.
Tap av førerett bør fastsettes til minst 3 måneder når det ved kjøretøyet er påvist feil eller mangler som innebærer vesentlig fare for trafikksikkerheten, og vedkommende er ilagt straff fordi han var eller burde ha vært klar over manglene og til tross for dette har brukt kjøretøyet.
Grunnlag for tap av førerett vil bl.a. være kjøring med sterkt slitte dekk, mangelfulle bremser og andre grove tekniske mangler. Videre foretas tilsvarende tap av førerett når det over en lengre strekning har vært kjørt i mørke helt uten lys. Det samme gjelder når kjøretøyet som følge av overlasting er blitt åpenbart trafikkfarlig.

16. Trimming
Er innehaver av mopedførerbevis eller førerkort ilagt straff for gjentatte ganger å ha kjørt motorsykkel (herunder moped) hvor det er foretatt endringer som øker den maksimale hastighet eller ytelse i strid med vegtrafikkloven § 13 femte ledd, bør tap av føreretten fastsettes til minst 3 måneder.

Så kjør pent, for det er jakt på førerkort langs veiene. Og havner du i trøbbel så ikke godta inndragelse og ring advokat og forbund. Og husk å smile. 🙂

Og havner jeg i denne situasjonen og mister urettmessig førerkort, så vil jeg og gå til erstatningssøksmål både mot politidistrikt og tjenestemann… 😉

Kilder:

Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv.
Førerkortbeslag
Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven)
Riksadvokatens Rundskriv 3/2009
Nekter sjåførene å gi fra seg førerkortet