Tariffrevisjonen 2022

Da er vi samlet og klar for å planlegge neste års forhandlinger. En rekke tillitsvalgte samt Bransjerådet starter i dag møter på Gardermoen for å gå gjennom kravene fra kubber i hele Norge, og finne en prioritert rekkefølge på. Dette så Bransjerådet har litt å jobbe med og så Bransjerådet og vet hva som ønskes og forventes i bransjen.

Etter siste ukers skriverier i aviser er det vel liten tvil om hva som bør bli prioritet i år. Vi har etter mange år med forhandlinger fått lite i kroner og øre, og føler oss akterutseilt lønnsmessig. Vi har dog hatt andre kampsaker som har vært viktige, som vi har fått innført, som YKB dekket av arbeidsgiver, f.eks. Men nå bør lønn på blokken som sak nr 1.

Både NHO og NLF har jo nå uttrykt at lønn må opp, både for bedring av rekrutering og for å dempe bortfallet av utenlandske sjåfører som nå tjener såpass greit i sitt hjemland at mange av de nå reiser hjem. Og det er ikke tvil om at vi trenger mange sjåfører i årene framover, og det tar og tid å utdanne nye sjåfører. Viktigste virkemiddel her må jo da være at attraktiviteten økes, og det gjør man best med heving av lønn.

Så får vi se om NHO og NLF følger opp det de selv har sagt i høst ang at lønn må kraftig opp.

Kjenner du disse fem hersketeknikkene?

FriFagbevegelse.no hadde i dag en interessant artikkel om hersketeknikker, et problem vi tillitsvalgte ofte møter når vi prøver ta opp ting med ledelsene i firmaene vi jobber i.

Tillitsvalgte er ofte trent til å gjennomskue disse teknikkene og vi trenes og i hvordan håndtere dem. Men likevel er dette noe som må terpes og trenes på og gjøres oppmerksom om.

De fleste har nok vært ute for en eller flere av teknikkene når man prøver snakke med ledelsen. Dette både som «vanlig ansatt» og som tillitsvalgt.

Anbefaler derfor at dere tar en tur innom Fri Fagbevegelse og leser artikkelen:

Kjenner du disse fem hersketeknikkene?

Kom gjerne med synspunkter, tips og råd om denne problematikken i kommentarfeltet under her.

Allmenngjøringen av godstariffen

Allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei fra 1. juli 2015

Hensikten med allmenngjøring av tariffavtaler er å sikre
utenlandske sjåfører lønns- og arbeidsvilkår som er
likeverdige med norske sjåfører, og å hindre konkurransevridning.
Det har Tariffnemnda vedtatt 11. mai 2015.

Allmenngjøringsordningen innebærer at bestemte lønns- og
arbeidsvilkår blir forskriftsfestet. Det betyr at alle som arbeider
i en bedrift som faller inn under virkeområdet til forskriften har
krav på lønns- og arbeidsvilkår fra tariffavtalen som er
allmenngjort.

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på
vei gjelder for alle som utfører arbeid i Norge – inkludert
utenlandske virksomheter som sender arbeidstakere til Norge i
forbindelse med midlertidige tjenesteytelser, se arbeidstilsynets faktaark: www.arbeidstilsynet.no

(General application of collective agreements concerning freight transport by road – Factsheet: www.arbeidstilsynet.no)

Selvangivelse for langtransportsjåfører

Skattetaten har kommet med et skriv for å gjøre utfylling av selvangivelse for 2014 litt enklere.

Yrkessjåførkompetanse – Hvem skal betale?

Kommer stadig borti spørsmål om dette temaet, og det er mange misoppfatninger om denne saken. Den største feilen er når folk viser til at det står i loven at man har krav. Dette er direkte feil. For det står ingenting i Yrkessjåførforskriften som er forskriften som regulerer YSK.

Dette er en del av sertifikatet når du tar lappen første gang. Da skal du ha YSK-grunnutdanning, og må dekke alt selv. Har du lappen fra før dette kurset kom, så slipper du med et etterutdanningskurs, og dette kurset må du ta hvert 5. år. Og er dette kurset det er snakk om i denne sammenheng.

Dette kurset er ikke omfattet av lovverket på annen måte enn hvordan kurset er sammensatt, hvem som kan arrangere kursene og krav til arrangør og kursleder osv, og at alle sjåfører skal ha dette kurset om de skal drive transport mot vederlag. Ingenting om hvem som skal betale kurset. Så i utgangspunktet kan arbeidsgiver forlange at du skal selv betale kurset.

Derfor er dette nå kommet med i Tariffavtalen. Er det en tariffavtale i bedriften derimot, plikter arbeidsgiver å betale kurset + du skal ha lønn og evt kost og losji om det er nødvendig. Om kurset holdes over 2 eller 3 helger for at bilen skal være i drift har du ikke krav på overtid for å ta kurset da YSK kurset ikke er regnet som arbeidstid og man derfor ikke har krav på overtid etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Arbeidsgiver skal tilrettelegge for kurs og melde deg på. Om du velger å ikke benytte deg av kurset arbeidsgiver finner til deg bortfaller betalingsplikten for arbeidsgiver og du kan risikere å måtte dekke kurset selv.

Etter endt kurs er det bindingstid til bedriften. Om du slutter i løpet av 6 mnd etter kurset kan arbeidsgiver kreve tilbakebetalt HELE beløpet de har lagt ut for kurs, lønn, kost, losji osv. Slutter du mellom 6 og 12 mnd etter kurset er fullført kan arbeidsgiver kreve tilbakebetalt inntill 50% av sine utlegg i forbindelse med kurset.

Dette var i grove trekk det som forklares mer i detalj i Tariffavtalen, og det viktigste i forhold til alle spørsmålene som kommer om saken. Men les gjerne Tariffavtalen og se hva annet du går glipp av om det ikke er Tariffavtale der du er ansatt. Og da ser du kanskje hvor viktig det er at det finnes en Tariffavtale å forholde seg til, for avtalen omfatter mye mer enn man tror. Ofte sier arbeidsgivere at de følger Tariffavtalen når du er på jobbintervju. Det vil som oftest si at du får lønn etter avtalen. Men hva med alle de andre godene som finnes i avtalen? De får man som regel ikke.