Fordeler finnes det mange av med å være organisert i arbeiderbevegelsen
Slik som billigere hotellovernatting, feriereiser, forsikringer, strøm og en masse mer.
Men alle slike fordeler får jeg også i mine medlemskap i coop, trumf, BOB, KNM og NAF. Noen av de er tilogmed bedre en hva LO favør kan stille med.

Men er det slike avtaler en arbeiderbevegelse skal bestå av? Jeg har hørt rykter om en gang i tiden at fagbevegelsen kjempet frem en bedre arbeids hverdag, til og med pensjonsavtaler. LO kjempet for å fremme sin arbeids politikk. De kjempet fram fordeler for hele samfunnet, de var ikke i lommen på noen politiske partier. Det var faktisk politiske partier som kjempet for å få støtte fra en samlet fagbevegelse.

Samarbeidet mellom LO og ArbeiderPartiet har alltid hvert tilstede, for oss som er litt engasjerte i fagbevegelsen vet godt hvorfor også. Men jeg spør meg selv, er samarbeidet for tett? Har LO sin politikk blitt for påvirket av AP, er LO blitt for redd for å miste sin støtte fra AP.
Har LO krøpe så langt ned i lommen på AP at LO er blitt for redd å faktisk fremme sin politikk, høre på hva grasroten mener og vil.

Vi står nå i dag foran det største angrepet på arbeidsmiljøloven. En lov som er kjempet fram av våre besteforeldre og oldeforeldre. Jeg vil tørre og påstå at vi som står i arbeidslivet i dag vet ikke bedre, vi har og har hatt det veldig bra. Vi har trygge rammer rundt oss i vår hverdag med et nettverk som fanger oss opp hvis noe skulle skje.
Er det slik at vi må miste alt, for så å begynne på nytt.

LO, Unio og YS har nå meldt at de skal gå til en to timers politisk streik mot det regjeringen nå gjør med AML.

To timers streik? Hva er det? Hvor mange tror de at de skal få med seg på denne streiken? Jeg som sjåfør vil ikke klare å få muligheten til å være med, for mest sannsynlig er jeg å leverer et helt annet sted og vil ikke klare å rekke det, og det er jeg ikke alene om. Samtlige sjåfører står i den posisjonen. Og ikke for å snakke om alle de arbeidstakerne som ikke jobber sentralt der som LO har bestemt det skal avholdes et arrangement.
Mange medlemmer og tillitsvalgte i forbundene har sagt at en to timers streik er for pinglete, vi vil ikke klare å vise regjeringen at folket har en helt annen formening en de har. Vi vil ikke klare å mobilisere nok folk til dette.

Hvis dette er det groveste angrepet i historien, på noe LO har kjempet for så må det kjempes med det samme skyts tilbake, En generalstreik som står i stil med angrepet, først da vil regjeringen forstå hvem de har satt seg opp i mot.

Her etterlyses LO og den uredde kampvilje som organisasjonen er kjent for igjennom historien. Et LO som ikke lar seg bli tråkket på, et LO som kjemper for folket og medlemmene sine, et LO som ikke lar seg diktere av noen politikere.

Men dessverre er det ikke slik våre LO ledere tenker, de er ikke tøffe nok.

Jeg begynner og lure på om det er de rette personene som sitter i den sentrale ledelsen i LO, vi ser mange forbundsleder i nyhetsbilde som er mye tøffere. Jeg mener at hvis ikke noe begynner og skje på en annen måte, så må en utskiftning i ledelsen på plass, vi må få inn noen som tør og stå opp for medlemmene.

Til nå virker det på meg som at kontorene på Youngstorget fylles i dag av lønnsmottakere som ser frem mot helg og ferie.

Hvor er den politiske gløden og ilden? Hvor er KAMPVILJEN?