Road Rage – Er det nødvendig?

Som yrkessjåfør ser jeg daglig farlige situasjoner. Og nesten oftere er det artikler i media om hvordan andre har håndtert det som skjer i trafikken. Senest i går når trafikken på E39 nord for Bergen ble stoppet pga en slåsskamp på en 4-felts motorvei. Hva som skjedde i Bergen har ingen betydning i denne sammenheng. For oss yrkessjåfører er dette fortsatt noe vi skal takle og håndtere hver eneste dag.

Jeg er og tillitsvalgt i et større transportfirma i Norge og får og tilbakemeldinger både fra ansatte og medlemmer. Og i den sammenheng får jeg jevnlig høre om hvor jævlig det er i trafikken og hva alle andre gjør osv.

Men over til poenget. Hva med om vi begynner tenke oss litt om i trafikken. Det er tross alt vi som skal være de profesjonelle. Vi kaller oss jo yrkessjåfører. Innledningsvis sa jeg at jeg daglig opplever situasjoner som er eller fort kan bli farlig.

Men når jeg sist ble sint pga noe i trafikken husker jeg faktisk ikke. Jeg gidder rett og slett ikke bli sint i trafikken. Jeg vet at det øyeblikket jeg blir sint, så er det jeg som er rævhålet (som vi sier i Bergen). Det er jeg som er idioten, og det er jeg som framprovoserer den farlige situasjonen osv.

Er ikke mange dager siden jeg kom kjørende under fartsgrensen med sikker avstand til forankjørende på vei sørover forbi Lagunen Storsenter sør for Bergen. Det er 4 felts vei der, og jeg lå i høyre felt som jeg skulle. Forbi meg smatt en sånn liten mikrobil, og heiv seg inn foran meg og heiv seg på bremsen for å ikke treffe bilen som var foran meg. Ja, det ser vi daglig. Og, jepp, jeg sto på bremsen det jeg kunne, for foran meg var det jo stopp i rundkjøringen. Jada, jeg hang på hornet og fikk fingrer og fløyting i retur. Fyren skjønte ikke at det jeg fortvilet prøvde si var at «Se til helvete å kom deg ut av veien, for jeg veier 50 tonn og jeg treffer deg».

Heldigvis smatt en bil til gjennom rundkjøringen, så da var det akkurat plass for meg til å stoppe uten å treffe bilen foran meg.

Men så til det jeg prøver si, og det jeg og prøver si om jeg er med ferske sjåfører på opplæring. Ble jeg sint? Nope. Ikke i det hele tatt. Joda pumpen gikk, og jeg kjente jeg levde. Men sint var jeg på ingen måte.

Jeg avverget faktisk en ulykke. Litt flaks var det oppi dette at bilen foran fikk den lille ekstra plassen til å komme seg vekk. Men jeg avverget ulykken ved at jeg tidlig nok klarte lese hva som var i ferd med å skje.

Og det er jo dette som er poenget mitt. Har ingen betydning om det er en syklist eller bobil eller hva som enn kan skje med personbiler som stjeler plassen min ved å hive seg inn foran meg. Det skjedde ikke en ulykke pga av at jeg så hva som holdt på å skje og handlet på instinkt og avverget ulykken. Og i og med at det faktisk ikke skjedde en ulykke, hvorfor skal ma da bli sint?

Kjenner du disse fem hersketeknikkene?

FriFagbevegelse.no hadde i dag en interessant artikkel om hersketeknikker, et problem vi tillitsvalgte ofte møter når vi prøver ta opp ting med ledelsene i firmaene vi jobber i.

Tillitsvalgte er ofte trent til å gjennomskue disse teknikkene og vi trenes og i hvordan håndtere dem. Men likevel er dette noe som må terpes og trenes på og gjøres oppmerksom om.

De fleste har nok vært ute for en eller flere av teknikkene når man prøver snakke med ledelsen. Dette både som «vanlig ansatt» og som tillitsvalgt.

Anbefaler derfor at dere tar en tur innom Fri Fagbevegelse og leser artikkelen:

Kjenner du disse fem hersketeknikkene?

Kom gjerne med synspunkter, tips og råd om denne problematikken i kommentarfeltet under her.

Samholdet? Hvor er det?

Igjen leser jeg i avisen om en sjåfør med som har kommet over fjellet etter flere dagers kjøring med minimalt med hvile. Artikkelen

Hadde lastebilen full av rakettar – tatt for grove brot på kviletida

i nrk.no er bare en av mange som dukker opp i media mange ganger i året.

Nærmest ukentlig er det en artikkel om en yrkessjåfør som blir stoppet med feil eller mangler som sjåføren vet så utrolig godt ikke er lovlig. Det kan være feil eller mangler på bil eller dekk, manglende kjettinger eller brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsen eller brudd på arbeidstidsbestemmelser i Arbeidsmiljøloven. Om ikke det da er transport av ADR gods eller gods/last er for lang, brei eller tung til å fraktes lovlig. Andre ganger er det utstyr som skal sikre lasten din som ikker tilstrekkelig.

Men vi sjåfører. Hva gjør vi da? Jo, alt for mange av oss pusher på likevel og tenker at det går som regel bra. Jada, så hadde jeg 8 timer på jobb før jeg begynte å kjøre, men det vises jo ikke på skiven så da har jeg jo 10 timer disponibel kjøretid. Skulle brukt kjetting å sikre med, men hiver på en stropp ekstra eller to. Det går nok bra…

Alternativt så vet jeg jo om og hvor kontrollen er, og det finnes jo omkjøringsvei.

Dette er og ikke uvanlig om man er for lang eller tung eller har andre mangler.

Vi er så dum (noen kaller det snill) at vi jukser og risikerer både bøter, kjøreforbud og i verste fall inndragelse av førerkort for å komme fram så ikke oppdragsgiver eller bileier skal bli sur.

Og hvorfor blir de i såfall sur? Jo det kan vi faktisk takke oss selv for. Vi er faktisk så dum at vi bryter lover og regler for at sjefen og oppdragsgiveren skal tjene mer penger. I de aller fleste tilfeller får vi ikke annet enn et klapp på ryggen og «job well done». For nå har vi spart sjefen for mange penger i lønn!!!

Har dere tenkt over at vi faktisk trekker oss selv i lønn og gir dette til sjefen sånn at det skal bli billigere for han å ha oss i jobb? Vi snyter og jukser og svindler så sjefen skal slippe å betale oss lønn. Og blir vi tatt, hvem får straffen? Nope. Det er ikke sjefen.

Det er vi som får bot. Og det er vi som mister førerkort og jobb. Og skjer det en alvorlig ulykke pga jukset vårt er det og vi som må sone. Sjefen gjør da jobben sin og poengterer dette, gjerne ved hjelp av et kobbel med advokater, at han har ikke bedt oss om å jukse på noen måte.

Og hvor kommer samholdet inn i dette her?

Jo samhold er noe annet enn det de driver med i Frankrike som folk er så glad i å hyle om. Frankrike kan ikke sammenlignes med Norge av den grunn at i Frankrike har de ingen forhandlingsrett. De må ty til aksjoner for å slippe til på forhandlingsbordet.

I Norge har vi trepartssamarbeidet, og alle parter dvs arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonen og myndighetene har forhandlingsrett og plikt nedfelt i både tariffavtaler, hovedavtaler og lovverket deriblant i Arbeidsmiljøloven. Det er i Norge et lovbrudd som kan straffes med bøter og eller fengsel å nekte forhandlinger. Og den Norske Modellen er noe vi sloss for å få beholde og det var med stor frykt vi mottok resultatet fra domstolen ang havnearbeiderne. For dette var et angrep på akkurat dette.

Men det er ikke her samhold kommer inn i denne omgang.

Hvordan kan vi enklest og best begynne å stå sammen?

Jo, vi må vise arbeidsgiver, befraktere, transportkjøpere osv at det finnes et lovverk som SKAL følges. Vi må sammen stå opp å kreve at vi skal følge loven. Vi må slutte med at når jeg nekter å ta med en last som ikke kan fraktes forsvarlig med utstyret vi har så stikker en kollega bort og gjøre jobben etterpå med det samme utstyret.

Vi må slutte med at om en av oss nekter kjøre bilen fordi det er feil og mangler på bilen, så stikker en kollega over og gjøre det likevel fordi transporten skal jo ikke så langt, og det går sikkert bra denne gangen og.

Vi må slutte å pushe kjøre og hviletid for å komme fortere fram. Kommer vi ikke fram, så kommer vi ikke fram. Det er ikke vi som har satt opp timeplanen, og uforutsette ting kan skje. De som planlegger jobben vår må lære å ta høyde for dette og faktisk kalkulere det inn i anbud både når det gjelder tidsbruk og kostnader. Det er ikke sjåføren sitt problem.

Sånn kunne jeg fortsatt å ramse opp ting lenge, men jeg tror dere skjønner tegningen.

Skal vi stå sammen, så er det enkleste vi gjør at vi faktisk følger de lover og regler vi er pålagt å følge. Og blir vi pushet, så sving innom biltilsynet om det er en kontroll. Ikke stikk av og gjem deg bort. De er ikke der for å ta deg, men for å hjelpe deg. Så får man gjerne en mangellapp og bileier må fikse dette.

Og må vi overnatte på veien, så må vi overnatte på veien. Har ikke få ganger overnattet mellom Lærdal og Voss på vei til Bergen fordi avreisen min ble for sen fordi jeg bare MÅTTE innom et sted til og hente varer. Javel, så kom jeg ikke fram. Men det er faktisk ikke mitt eller vårt problem.

Så skal vi ha en bedring i arbeidsforhold og få slutt på jukset må vi stå sammen. Og vi står sammen om å følge lover og regler. Det er måten vi kan og bør vise samhold i Norge.