Sjåførbehovet øker i omfang fram mot 2026

En rapport frå IRU viser at sjåførbehovet øker i omfang. Over 2 milloner fleire sjåfører er behovet for lastebil og buss sektoren I 2026.

Uten tiltak for å gjøre sjåføryrket mer tilgjengelig og attraktivt, kan Europa mangle over to millioner sjåfører innen 2026. Berre i Norge vil vi mangle mellom 2500 og 3500 sjåfører årleg fram mot 2030 sier NLF.

Les heile artikkelen her:

IRU rapporten finner du her

Meld deg inn:

https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/kampanje/gods/

Reklame

Fellesforbundet med kritisk innspel til samferdselsbudsjettet!

Regjeringen Støre la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023 torsdag 6. oktober kl.10.00

LO og Fellesforbundet har vert på høringsmøte i Stortinget angående forslag til statsbudsjettet for 2023. Der vart det fremlagt både ros og kritikk til kommende års statsbudsjett. Forståelsen for at regjeringen må gjøre harde prioriteringer i desse urolige tider er stor i Fellesforbundet. Det er alikavel helt på sin plass og komme med kritiske innspel.

På den positive siden ser vi følgande punkt:

Trykket på drift og vedlikehold oppretholdes. Igangsatte vegprosjekter vert også videreført.

Det er satt av 40 mill til en handlingsplan mot sosial dumping, en plan som forøvrig ventes ut ganske snart.

Vi får en plan for ras/skredsikring.

Riksveiferjedrift har også fått midler i forslaget til Statsbudsjett.
Det vert avsatt midler til gratisferjer til vegsamfunn uten veiforbindelse og reduserte billettpriser på andre strekninger.

Fellesforbudet er kritisk til punkt som har forsvunnet heilt ut av budsjettet. Kritikken kjem også på punkt som har vert arbeidd med i ei årrekke, men som fortsatt ikkje er komt med!

E16 Arna – Stanghelle er teken ut av forslaget til statsbudsjettet. Dette er Fellesforbundet sterkt kritisk til! E16 strekningen er en stor belastning for våre medlemer både som arbeidsplass og som pendlervei. På strekningen har det gått 300 ras siden 1990 og 50 mennesker er drept, de fleste av dem i stygge trafikkulykker. En strekning som er så utsatt både når det gjelder ulykker og ras må prioriteres og settes i gang i henhold til opprinnelig plan!

E6 Megård – Mørsvikbotn har heller ikkje fått plass i forslaget til Statsbudsjett. Denne strekningen deler Norge i to dersom den vert stengt og eneste omkjøringsmulighet vert gjennom Sverige. Strekningen har fleire lave, mørke og trange tuneller som ikke tilfredsstiller dagens sikkerhetskrav. Tunellene har tidliger blitt omtalt som «gruvesjakter». Strekningen har også de siste årene vert utsatt for flere alvorlige ulykker. Denne strekningen må også settes i gang i henhold til opprinnelig plan!

Ringeriksbanen er på nytt utsatt. Prosjektet var opprinnelig satt opp som eit fellesprosjekt med veistrekningen E16 mellom Skaret og Hønefoss. Det er i budsjettforslaget delt opp i to forskjellige prosjekter som fører til utsetting av bane delen av planen. Prosjektet må settes igang i henhold til opprinnelig plan.

Døgnhvileplasser er ikke nevnt. Politisk arbeid er en øvelse i tolmodighet. Dette kommer klart frem når vi ser at heller ikke i neste års budsjett er det satt av midler til døgnhvileplasser. Dette er en sak NTF / Fellesforbundet har jobbet med siden 2007. Tilstrekkelig og strategisk plasserte døgnhvileplasser er en forutsetning for at våre medlemmer skal kunne overholde kjøre- og hvile tider etter gjeldende regelverk. Heile Norge er avhengig av transportnæringen, transportnæringen er avhengig av bedre vilkår for sjåførene langs veiene! Døgnhvileplasser må få sårt tiltrengte midler i neste års budsjett!

» Digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.» I 2014 startet dengang NTF, nå Fellesforbundet arbeidet med eit slikt register

Dette er eit såkalt anmodningsvedtak fra Stortinget som etter Fellesforbundets mening altså ikke er fulgt opp og ennå ikke satt i verk. Eit slikt register må på plass for å ha ein reel mulighet til å kontrollere at regelverket vert fulgt av utenlandske transportører!

Samferdsel er en viktig budsjettpost både for Fellesforbundets medlemmer som er sjåfører og for medlemmer som bruker veiene som pendlerveier. Budsjettposten har også samfunsøkonomisk og miljømessig betydning. Teksten over viser at regjeringen har klart forbedringspotensiale på denne posten selv i desse urolige tider. Et potensiale vi håper vert teke med største alvor og justert betydleg til endeleg budsjett for 2023.

Bli medlem:

Hvor skal mine kolleger sove?

I Narvik har Statens Vegvesen ein stor sambruksplass, men kva sambruk er tenkt, når etaten setter opp svære skilt på parkeringsplassen: «Parkering forbudt. Overtredelse medfører borttauing.»? Kvar skal sjåføren sove?

Det som gjer saken endå meir Spesiel er at man på samme sted, med loven i hånd, kan straffe den samme sjåføren for å ikke ha hatt tilstrekkelig hvile

Les heile artikkelen i linken under.

https://www.fremover.no/hvor-skal-mine-kolleger-sove/o/5-17-1026608

Fellesforbundet med klare innspel til leiar i samferdselsfraksjonen for Arbeiderpartiet!

Vi i Fellesforbundet held presset mot politikarane opp gjennom heile året. Vi fekk spørsmål om og stille på kort varsel frå Torbjørn Vereide om og ta ein prat med Nils Kristian Sandtrøen, Tom Kalsås og Torbjørn Der vi vart utfordra til å prate litt om seriøsitet i bransjen og rekrutering til bransjen. Med på møtet var også direktør i Firda- Billag og Transferd Nils Huus. I teksten under kan de lese eit utdrag av det vi var innom og som vart sendt med representantane skriftleg.

Seriøsitet i transportbransjen er dessverre eit frammandord for en del bedrifter, både utanlandske og norske. Seriøsitet påvirker økonomien i bransjen både for bedriftene og arbeidstakarane. Det har lenge vert eit kappløp mot bunnen i transportbransjen. Det er om og gjere å underby nabobedrifta, så en får tak i meir køyring, koste ka det koste vill. Det kan ikkje ende bra….. Eit av fleire resultat av kappløpet trur eg vi ser no med problematikken rundt rekruteringa. Følger ein med litt i sosiale medier, så er lista over bedrifter som søker sjåfører lang, så lang at det er vanskeleg og finne bedrifter som ikkje søker sjåfører.

Den nye mobelitetspakken har mykje bra med seg. Kjærkomne ting som eg trur på sikt vil styrke konkurranse evna til norske bedrifter. Lover og regler gjeld kun dersom dei vert følgt opp og kontrollerte, samt at straffa er so avskrekkande at bedrifter ikkje føler seg frista til og prøve seg på lovbrudd.

Mobelitetspakka må derfor følgast opp med midler til kontrollmyndigheiter, slik at det kvar dag er ein reell fare for og bli kontrollert. Dersom det må prioriterast, så start med auka kontrollverksemd ved grenseoverganger/ferjeannløp, så med kontrollplasser som dekker transport mellom dei største byane.

Gebyrer må vere avskrekkande! Blir ein for eksempel teken for brudd på kabotasje regelverket etter mobilitetspakken, så meiner eg at gebyrsatsen må starte på 50.000kr og doblast for kvar gang dersom lovbruddet gjenntek seg. Det kan ikkje vere tvil om at det ikkje lønner seg og bryte lova i Norge.

Gjennom mobiltetspakka kjem også løyveplikt og krav om fartsskriver til varebiler over 2.5 Tonn for grensekryssande transport. Her må det følgast opp med sammenfallande nasjonale regler så raskt som overhode mulig. Gebyrer for lovbrudd som for eksempel overvekt må straffast på lik linje som med større biler. Dette må også kontrollerast for å få virkning og dertil midler må løyvast. I varebil segmentet er det reine vill vest tilstander, så her er det mykje å ta tak i….

Konkurransen frå utanlandske selskaper skal vi klare og leve med, så sant konkurransevilkåra er like. Det er dei dessverre ikkje i dag.

Løns vilkåra utgjer gjerne den største forskjellen, men differansen i avgiftsnivå speler også en stor rolle. Norske bedrifter betaler store beløp inn til staten gjennom vektårsavgift, drivstoffavgift o.l. Når norske transportbedrifter krysser grensa til nabolanda våre, så må vi betale veiavgift også der. Dette slepp dei utanlandske når dei kjem til Norge. Dei slit akkurat like mykje på vegane våre og forrurenser akkurat like mykje pr. km som dei norske bilane. Tyskland har MAUT avgift som går på køyrde kilometer og utsleppsklasse. Kvifor ikkje innføre noko liknade her i landet? Gjerne gjennom autopass systemet om det let seg gjere. Her har de inntektsmuligheter for den norske stat. Registrering i norsk MVA register er også eit hjelpemiddel på vei for auka konkuransekraft for norske bedrifter og so slenge det gjerne ein slant i statskassa her og.

Dersom ein utanlandsk transportør gjer seg skyldig i lovbrudd, eller vert stogga med teknisk mangel må  det aktuelle transportmiddelet holdast tilbake med hjullås til gebyr er betalt og eventuell utbetring utført. Det må koste å vere lovbryter i Norge også for utanlandske transportører!

Staten sjølv er ein stor transportør gjennom Bring. Det vert snakka om storreingjering i transportbransjen på arbeidsvilkår. Då bør gjerne staten sølv sjå seg i speilet og starte ryddeaksjonen i eige reir. Fraktpriser må opp på eit nivå som også private bedrifter kan leve av. AP skal vere arbeiderane sitt parti, kva er meir naturleg enn at ein då fronter og får ordna forhold med eit organisert arbeidsliv for arbeidarane i si eiga bedrift Bring.

Staten sjølv er også ein stor transportkjøper. Sørg for at staten betaler det det faktisk koster for eit transportoppdrag. Still seriøsitets krav til transportørane staten sjølv nyttar.

Alt som er nemt over her er ting som påvirker rekruteringsproblematikken vi opplever i dag. Dårlege løns og arbeidsvilkår blant den useriøse delen av næringa som i stor grad påverkar den seriøse delen. Usunn konkurranse frå utanlandske transportører. Gebyrsatser som nærmast oppfordrer til lovbrudd. Liten fare for dei useriøse å bli kontrollert opp mot lovbrudd. Dei seriøse har ting på stell og dermed lettare og kontrollere, så då verte bedriftskontrollane i stor grad utført på bedrifter som har orden i sysakene. «Fagforeninger» som dukker opp med heller tvilsomme hensikter for og nevne noko.

Gjennom pandemien kom det tydleg fram viktigheita av ei norsk transportnæring med norske sjåfører. for og holde forsyningskjeda i gang også i meir eller mindre krise situasjon er vi heilt avhengig av næringa og dei norske sjåførane. Dette må vi ikkje gløyme no når pandemien ikkje lenger påvirker vår kvardag i særleg grad.

Det er for tida svært vanskeleg og få tak i arbeidskraft i transportbransjen. Det vert utdanna for få sjåfører i forhold til behovet. Sjåfører som betaler førekort sjølve finst omtrent ikkje lenger, sidan prisane på eit førerkort for alle klasser enda på godt over 100.000kr.

Mangelen på sjåfører er aukande i Norge, men også ellers i Europa. Dette fører til mindre tilgang på utanlandske sjåfører. Utanlandske sjåfører reiser også heim, eller til eit land nærmare heim for å arbeide sidan levekostnadane der er vesentleg lavare enn i Norge, dermed klarer dei seg også med mindre løn.

Utdanning av sjåfører må prioriterast. Det må opnast for fleire kryssløp til transportfag. Det er ikkje like enkelt for ein 15 åring og vite kva han/ ho vil arbeide med resten av livet. Dersom ein velger «feil» første året og går ei linje som ikkje er transportfag må ein slik det er i dag begynde på nytt for og komme vidare på transportfag. Dei aller fleste vg1 fag vi har i dag danner grunnlag som eit kryssløp til transport og logistikk slik vi ser det. Om ein har gått tømrar eller økonomi første året, so kan ein bli ein bedre sjåfør enn snikkar / økonom dersom interessa er på transport.

«Fagbrev på jobb» er eit tiltak som ein del fylkeskomuner tilbyr. «Fagbrev på jobb er en ny ordning der personer som er i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på grunnlag av dette.» Dette er ei ordning som må gjerast nasjonal og støttast meir økonomisk, så det er liv laga. Opplegget er bra, men økonomien er dårleg.

Støtteordninger gjennom NAV er eit anna viktig punkt og følge opp. Det er nok mange som treng ein ny vei ut igjenn i arbeidslivet. Livet på veien kan då vere eit godt alternativ. Samarbeid mellom NAV og bedrifter for  omskulereing av personer som av ein eller anna grunn har havna i NAV systemet. Dette er ein vinn vinn situasjon for alle parter,

Toalett fasiliteter langs vegane er det så langt mellom at det i seg sjølv er eit rekruteringsproblem. Vi utelukker i stor grad den kvinnelige delen av befolkningen til og velge bransjen. Det er ikkje like greit for damene å vere dotrengt ute langs vegane, vi slite nok vi mannlige sjåførane. Fokus på utviding av toalett nettverket langs vegane må prioriterast. Toaletta må også vere tilgjenglege i vinterhalvåret, vi blir ikkje mindre trengde om det vert minusgrader ute…..

Døgnkvileplasser må betydleg aukast. Vi er totalt avhengig av ein plass og parkere når vi skal avholde pausane våre. Vi ser no i media at det er vanskeleg og få på plass døgnkvileplasser, sidan økonomien er dårleg i prosjekta. Redusering av krav til fasilitetar har vert nemt som ein utveg. Det må seiast at det er på ingen måte løysinga. Krava til fasiliteter må heller aukast. Finansiering av slike plasser må gjerne kome delvis gjennom bruker betaling, så sant dei utanlandsek reelt sett også må betale. Utgiftene som transportørane får med dette må sendast vidare til kunder på lik linje med bompasseringer.

Heilt til slutt var vi innom dei høge og aukande energiprisane. Vi presiserer at auka drivstoffpriser vil auke priser på så og sei alle andre varer som vi treng som forbruker. Det vil derfor ha betydning for den galloperande prisauken vi ser i samfunnet. Eit raskt og effektivt tiltak i til dømes reduksjon av avgifter for bedrifter vil ha ein dempande effekt på prisuaken. noko som vil komme alle forbrukarar til gode.

Straumprisane er eit kapittel for seg sjølv. Det skal komme nye arbeidsplasser gjennom det grønne skiftet. Herunder utbygging av vindmølleparker. Det er no en gang slik at ikkje alle kan leve av det grønne skiftet. Her vil også i framtida vere behov for andre arbeidsplasser. Arbeidsplasser som gjerne er energikrevande. Spørsmålet vårt til representantane er då: Har det vert konsekvensutgreia kva følger den auka energiprisen har for eksisterande arbeidsplasser i Norge? Kva skjer om all energikrevande industri flagger ut sidan deira konkuransefortrinn med lav energikost er vekke? Dette er ei absolutt reell problemstilling. Det er ofte store utanlandske selskaper som står som eigarar. Desse flytter gjerne bedriftene til det store utland om dei kan tene nokre kroner eller Euro meir. Vi treng både eksisterande arbeidsplassser og vi treng nye arbeidsplasser, men balansegangen må vere høgst forsiktig. Vi i transportbransjen er heilt avhengig av alle arbeidsplassane for og ha varer å transportere på.

https://www.fellesforbundet.no/

Forslag til nasjonal plan for døgnhvileplasser

Høringssvar – Forslag til nasjonal plan for døgnhvileplasser

Vi viser til mottatte høring fra Statens vegvesen og har følgende kommentarer.

Innledning:

NTF har i en årrekke arbeidet med etablering av et landsomfattende nett av gode døgnhvileplasser for yrkestransportsjafører.

Siden den første store EU utvidelsen i 2004 har antallet utenlandske transportorer som kjører i Norge økt betydelig. Dette har selvsagt forsterket behovet utover eget nasjonalt behov for flere døgnhvileplasser.

Vi har sammen med andre bransjeorganisasjoner hatt et godt og langvarig samarbeid med Statens vegvesen rundt etablering av flere døgnhvileplasser i ulike deler av Norge.

Vi har ved flere anledninger uttrykt var frustrasjon i forhold til tidsaspektet for etableringer av gode døgnhvileplasser. Dette mener vi i stor grad har skyldtes manglende politisk vilje, mer en fagetatenes evne til etableringer. Vi er derfor godt fornøyd med at man nå har kunnet legge frem en nasjonal plan for døgnhvileplasser.

Konkrete innspill generelt

Vi har sendt ut planen med tilhørende dokumenter til våre lokalforeninger for uttalelse.

Innen fristens utløp er det kun Vestnorsk Transportarbeiderforening som har avgitt svar til oss. Vi velger derfor a sende med deres uttalelse som vedlegg til vårt svarbrev i saken.

Vestnorsk Transportarbeiderforening skriver blant annet at de ikke ønsker at bensinstasjoner brukes for å dekke opp behovet for pauseplasser. Prinsipielt er vi enig i deres syn pa dette, men vi aksepterer at det er nødvendig av hensyn til den totale kapasiteten og etableringer landet rundt.

Det er imidlertid viktig at de bensinstasjoner som benyttes til slike formal, kan gi et tilfredsstillende tilbud til service og forpleining for yrkestransportsjaførene.

Vi har også fått et konkret spørsmal fra vår forening i Rogaland som vi tar med i vårt dokument til dere:

«Trodde det var planlagt skikkelig anlegg på Harestad i Randaberg kommune nord for Stavanger i forbindelse med at ROGFAST blir bygget.

Kan du sjekke opp det?

E39 Sandnes/Stavanger – Rogaland Fo20 Primært i nærheten av Risavika. 85 km/120min (til Aksdal/Vag)»

For øvrig vil imidlertid påpeke viktigheten av at det blir satt av tilstrekkelig ressurser på alle nivå for å sikre at planen kan oppfylles slik den na er beskrevet i horingsnotatet.

Vi har i forbindelse med dette oppfordret våre lokalforeninger til å holde kontakt med Statens Vegvesen regionalt og øvrige interesseorganisasjoner i de aktuelle omradene, slik at man sikrer en god fremdrift i utbyggingen landet rundt.

Løsning for Alnabru

Det har i mange ar vært påpekt og fremkommet ønske fra hele bransjen om å få etablert en større døgnhvileplass for yrkestransporten i Alnabru omradet.

Hittil har dette vist seg a være vanskelig. Dette konkretiseres av høringsnotatet fra Statens vegvesen der det bla står følgende:

E6 Oslo Finnes det arealer pa Alnabru? Er dette en god lokalisering i forhold til andre målpunkter for tungtransporten i Oslo? Et annet alternativ kan være store døgn-hvileplasser inn mot Oslo fra nord (E6, – Kløfta….) og fra sør (E18, – Sjølyst……. ) i tillegg til E6 Taraldrud og E18 Nygårdskrysset.

Region øst bes vurdere dette nærmere.

55 km / 50 min (fra Alnabru til Ormlia)

 

Etter vårt syn er det ikke tilfredsstillende å sende sjåførene ut fra Alnabru etter at de har losset i Alnabruomradet.

De fleste har pa det nærmeste brukt opp kjøretiden ved ankomst til Alnabru, og bør slippe a bruke mer tid på å lete opp alternativer for å få tatt lovpålagt hvile.

Det er heller ingen god løsning å påvirke sjåførene til a stoppe for a ta lovpålagte pauser før de ankommer terminalen. Dette vil fort resultere i økt trafikk inn til terminalomradet totalt sett, med dertil større utfordringer for nærmiljøet i omradet.

Vi har tatt kontakt med NHO LT, NLF, YTF og LUKS. Dette er alle bransjeorganisasjoner som i likhet med oss har jobbet lenge med å finne en tilfredsstillende løsning i og rundt Alnabruomradet.

Vi vil derfor pa eget initiativ sammen med disse bransjeorganisasjonene forsøke å sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for hvileplass ved Alnabruområdet.

Vi håper selvsagt på å videreføre vårt gode samarbeid med Statens vegvesen også i rundt dette spørsmålet.

Utover dette har vi ingen flere kommentarer til høringen på dette tidspunkt.

Vi tar selvsagt høyde for a drøfte eventuelle innspill som måtte komme fra de øvrige høringsinstansene i denne høringen.

Med hilsen

Norsk Transportarbeiderforbund

 

 

Dag-Einar Sivertsen                                                                                Geir Kvam

 


GODSUTVALGET – Hordaland

 

Innspill høringsuttalelse døgnhvileplasser

 

Vi i godsutvalget har sett på forslaget for døgnhvileplasser som er sendt ut fra Statens vegvesen

Det vi ser er at det er kommet en stor satsning for å få på plass dette, noe vi ser på som veldig positivt.

De innspill vi ønsker å komme med på denne er følgende.

  • Det bør komme på plass en døgnhvileplass vest for Bergen, vi mener det er nok av plasser å kunne få dette etablert.
  • Er det mere en 30 min å kjøre til neste hvileplass bør denne plassen ha en standard på minimum 15 oppstillingsplasser for å kunne være en godkjent hvileplass.
  • Det bør utarbeides merking av plassene som viser om det er toalett/dusj og mat tilgjengelig på alle døgnhvileplasser og at det ikke er tillat for andre å parkere her.

Vi ser også i forslaget at veidirektoratet viser til at pauseplasser skal dekkes opp med blant annet bensinstasjoner. Dette er noe vi er sterkt imot og fraråder på det sterkeste at dette blir benyttet i et høringsbrev.

Sjåfører bør og skal ha rett på å kunne kjøpe eller lage seg sunn mat, og vi mener at bensinstasjoner ikke dekker dette behovet. Der det er bensinstasjoner som kan tilby et sundt alternativ kan dette merkes som pauseplass. Men vi mener at dette bør stilles sterke kriterier til for at dette kan godtas

 

Nils Bjarte Sæle