Bransjerådets svar til TLF

Vi ønsker og svare på TLF og Gunnar Nordvik sine spørsmål som kom etter vårt brev til TLF, vi traff tydeligvis en nerve med våre spørsmål.

 

Kampen er det TLF som har startet med å tilby en svakere avtale enn den som er opparbeidet i flere år sammen med medlemmer fra NTF og YTF. Og ikke minst en AFP avtale som er opparbeidet av en hel fagbevegelse. AFP er ikke en avtale som kun gjelder noen få, den ligger i alle bransjer og er en avtale som hele fagbevegelsen har goder av. Til og med de som jobber i en tariffbedrift og ikke er medlemmer, ja lederne for bedriftene får denne også.

Så det TLF starter nå er en motarbeiding av seg selv egentlig. Det bransjen trenger er flere seriøse aktører og like vilkår for alle. Og ikke kom og si at ved å kutte elementer i avtalen slik at den blir rimeligere for arbeidsgiver ikke er å dumpe priser på lik linje som at useriøse aktører dumper prisene på frakt ikke er sosial dumping.

Jeg husker veldig godt hvordan alle dere som startet TLF frontet allmengjøringen av lønnen for å utjevne vilkårene, alle skulle sitte med like vilkår.

 

Og til spørsmålet om hva NTF gjør for bransjen så har NTF vært en del av tre-parts bransjeprogram, som siden 2013 har jobbet med bedre forhold for hele bransjen.

NTF har vært en av pådriverne i arbeidet med døgnhvileplasser rundt om i landet. NTF har vært med i styringsgruppa for hele landet, samt at flere av våre 20 lokale foreninger har vært deltagende i detaljplanlegging/utforming/sikkerhet på de enkelte plassene som er kommet og som kommer.

NTF har gjennom vårt omfattende nordiske og europeiske samarbeid jobbet opp mot EU-byråkratiet, der NTF og ETF (Europeisk Transportarbeiderføderasjon) bl.a. var en sterk pådriver for å stoppe det totale frislippet av kabotasje, som egentlig var vedtatt fra 2014. NTF jobber nå gjennom samme internasjonale organisasjoner bl.a. mot forslaget som ligger inne i EU om endring av kabotasjebestemmelsen, som – dersom det blir vedtatt – vil være en katastrofe for store deler av bransjen i Norge.

 

Det å tro at ikke politikken påvirker oss og at vi ikke kan jobbe politisk er en utopisk tanke.

Hvem styrer hvordan veiene skal være?

Hvem styrer kjør og hviletid?

Hvem styrer kontroll virksomheten?

Hvem sitter reglene for det meste vi er borti?

 

Vi ønsker ikke å sette kjepper i hjulene deres og synes dere er flinke til å bruke Facebook for å vise hva dere gjør.

Men det bransjen trenger er like vilkår for alle og en samlet organisasjon som jobber sammen for å bedre hverdagen vår. Ikke en splittet gruppe som sitter på hver sin tue og hyler for døve ører. En splittet gruppe sjåfører er en gavepakke for arbeidsgiverne og de useriøse aktørene som vil komme mer og mer inn.

 

Med hilsen

Bransjerådet for Godssjåfører NTF

Driver TLF med misvisende info til nye medlemmer?

I et åpent spørsmål til TLF fra bransjerådet for godstransport hos Norsk Transportarbeiderforbund, setter de spørsmål om avtalen som TLF mener de skal forhandele fram for sine medlemmer.

 

Åpent spørsmål til Transport & Logistikkforbundet (TLF)

Vi observerer at dere nå er i ferd med å kreve tariffavtale med bedrifter der dere har fått medlemmer. Sågar opplyser dere om at dere tenker å sende krav om tariffavtale direkte til NLF dersom bedriften er medlem der. NLFs arbeidsgiverorganisasjon er som kjent part i (likelydende) landsomfattende overenskomst for godssjåfører, med LO/NTF og YS/YTF, med tilhørende hovedavtale. Det vil være umulig for NLF å inngå en annen landsomfattende overenskomst og hovedavtale på tvers av dette, da det vil stride mot det arbeidsrettslige ufravikelighetsprinsippet.

Samme lov åpner selvsagt for at en fagforening kan inngå tariffavtale med hver enkelt bedrift.
Slike direkteavtaler inngår også vi i NTF/YTF, i bedrifter som ikke er medlem i arbeidsgiverorganisasjoner. Det vi da gjør, er å inngå avtale om at det er godsavtalene med NLF/NHO Transport som gjøres gjeldende, og at de sentrale lønnsforhandlingene også omfatter direkteavtalen. På den måten har også medlemmene i direktebedrifter forslagsrett med tanke på krav til oppgjøret, og stemmerett etter forhandlingene.

Så lenge godsavtalene NTF/YTF og NHO Transport/NLF består, vil altså ikke TLF kunne få en landsomfattende tariffavtale med sentral forhandlingsrett.

Spørsmålet blir da;
Hvordan har TLF tenkt seg å forvalte disse avtalene som da altså må inngås med hver enkel bedrift?

Dere har da etter vårt syn tre muligheter:

  1. Forhandle med hver bedrift enkeltvis, for å endre satser og innhold i tariffavtalen. De ansatte på hver bedrift vil da ha mulighet til evt. arbeidskamp for å få gjennom sine krav.
  2. Dere kan overlate forhandlingene med hver bedrift til de respektive tillitsvalgte på hver bedrift.
  3. Dere kan ved inngåelse av avtalene bli enige med bedriften om at satser og andre endringer i tariffavtalen følger NTFs/YTFs lønnsoppgjør, og gjøres gjeldende dersom medlemmene i NTF og YTF gjennom uravstemning godtar lønnsoppgjøret. Dere må i så fall spesifikt unnta endringer som evt. kommer i våre bilag som omfatter AFP, Sluttvederlagsordningen og Opplysnings- og utviklingsfond.

Ser for øvrig på deres hjemmesider at dere også verver medlemmer, og da antagelig har planer om å tilby tariffavtale, innenfor bl.a. spedisjon og grossistvirksomheter. Har dere også der tenkt å la oss (LO/YS) forhandle om satser og rettigheter for deres medlemmer? Dere vil nemlig møte de samme utfordringene i forhold til en sentral avtale både hos NHO Logistikk og Transport, og hos Virke.

Vi mener det blir galt ovenfor potensielle medlemmer at TLF fremstår som en fagforening, med de premissene dere legger ved å «tilby arbeidsgiverne» en tariffavtale som i realiteten er en dumping av de etablerte avtalene med AFP ordning. Den etablerte AFP ordningen gir de ansatte i tariffbedrifter i overkant av 1 million i pensjon. Mens deres pensjonsordning vi gi en som er medlem hos dere i 20 år ca. 25000 kr. En tariffavtale som verken dere eller deres medlemmer vil kunne påvirke eller forhandle sentralt om. Både NTF og YTF lever godt med konkurranse, men med en tariffavtale uten AFP, vil TLF ikke kunne forvalte en landsomfattende tariffavtale, og langt mindre være i stand til å få gjennomslag for en bransjeavtale, som dere også tar til orde for.

 

Med hilsen
Bransjerådet for godstransport
Norsk Transportarbeiderforbund

Road Rage – Er det nødvendig?

Som yrkessjåfør ser jeg daglig farlige situasjoner. Og nesten oftere er det artikler i media om hvordan andre har håndtert det som skjer i trafikken. Senest i går når trafikken på E39 nord for Bergen ble stoppet pga en slåsskamp på en 4-felts motorvei. Hva som skjedde i Bergen har ingen betydning i denne sammenheng. For oss yrkessjåfører er dette fortsatt noe vi skal takle og håndtere hver eneste dag.

Jeg er og tillitsvalgt i et større transportfirma i Norge og får og tilbakemeldinger både fra ansatte og medlemmer. Og i den sammenheng får jeg jevnlig høre om hvor jævlig det er i trafikken og hva alle andre gjør osv.

Men over til poenget. Hva med om vi begynner tenke oss litt om i trafikken. Det er tross alt vi som skal være de profesjonelle. Vi kaller oss jo yrkessjåfører. Innledningsvis sa jeg at jeg daglig opplever situasjoner som er eller fort kan bli farlig.

Men når jeg sist ble sint pga noe i trafikken husker jeg faktisk ikke. Jeg gidder rett og slett ikke bli sint i trafikken. Jeg vet at det øyeblikket jeg blir sint, så er det jeg som er rævhålet (som vi sier i Bergen). Det er jeg som er idioten, og det er jeg som framprovoserer den farlige situasjonen osv.

Er ikke mange dager siden jeg kom kjørende under fartsgrensen med sikker avstand til forankjørende på vei sørover forbi Lagunen Storsenter sør for Bergen. Det er 4 felts vei der, og jeg lå i høyre felt som jeg skulle. Forbi meg smatt en sånn liten mikrobil, og heiv seg inn foran meg og heiv seg på bremsen for å ikke treffe bilen som var foran meg. Ja, det ser vi daglig. Og, jepp, jeg sto på bremsen det jeg kunne, for foran meg var det jo stopp i rundkjøringen. Jada, jeg hang på hornet og fikk fingrer og fløyting i retur. Fyren skjønte ikke at det jeg fortvilet prøvde si var at «Se til helvete å kom deg ut av veien, for jeg veier 50 tonn og jeg treffer deg».

Heldigvis smatt en bil til gjennom rundkjøringen, så da var det akkurat plass for meg til å stoppe uten å treffe bilen foran meg.

Men så til det jeg prøver si, og det jeg og prøver si om jeg er med ferske sjåfører på opplæring. Ble jeg sint? Nope. Ikke i det hele tatt. Joda pumpen gikk, og jeg kjente jeg levde. Men sint var jeg på ingen måte.

Jeg avverget faktisk en ulykke. Litt flaks var det oppi dette at bilen foran fikk den lille ekstra plassen til å komme seg vekk. Men jeg avverget ulykken ved at jeg tidlig nok klarte lese hva som var i ferd med å skje.

Og det er jo dette som er poenget mitt. Har ingen betydning om det er en syklist eller bobil eller hva som enn kan skje med personbiler som stjeler plassen min ved å hive seg inn foran meg. Det skjedde ikke en ulykke pga av at jeg så hva som holdt på å skje og handlet på instinkt og avverget ulykken. Og i og med at det faktisk ikke skjedde en ulykke, hvorfor skal ma da bli sint?