En splittet transportbransje med mange utfordringer

Bransjen har i dag en stor utfordring med sterk konkurranse fra lavkostland, som har gjort prispresset veldig sterkt. Men, som andre har nevnt tidligere, så var det jo slik også før de Øst-Europeiske selskapene ”inntok landet”. Det har etter min oppfatning vært for enkelt å skaffe seg løyve, kjøpe en lastebil og begynne å konkurrere med andre. Hadde bileierne også stått mer samlet enn de gjør i dag, så hadde de ikke godtatt å kjøre for de lave prisene som er i dag. Men, så lenge det er en eller annen bileier som sier ja, så legges nivået deretter. Det burde ikke være slik at speditørene ”opplyser sine transportører om at nå går prisen ned med 5% ”. Bileierne burde heller sagt at så og så mye må dere betale for at vi skal kjøre… Og hva fa…n er meningen med ”returpris”? Hvorfor skal man godta å kjøre for en pris som ikke en gang dekker lønn og diesel, bare for at ”alternativet er å kjøre tom samme strekning”? Du får jo aldri et busselskap til å godta at billettprisen er 1/3 av vanlig pris den ene veien bare fordi at bussen likevel må tilbake.
Burde man gjeninnføre reguleringer som sier at man MÅ betale en viss sum for å transportere en vare over en viss strekning? Slik at konkurransen hadde gått mer på kvalitet enn kun på pris?

Slik jeg oppfatter det, så er det å være lastebilsjåfør mer en livsstil enn en jobb for brorparten av sjåførene. Litt flåsete sagt, så er det en god del sjåfører som er mer tro mot sjefen enn de er mot kona. Jeg har STOR forståelse for at sjåførene er bekymret for hvordan det går med selskapets økonomi. Det er selvsagt også fagbevegelsen opptatt av, og det skal jeg komme litt tilbake til senere.
Det virker på (mange av) sjåførene innenfor gods, som om det viktigste er å ”stå på barrikadene” mot økning av dieselpriser, bompenger, krav til miljø (Euro 6 (etter hvert fossilfritt) for å kunne kjøre hit og dit) og lignende. Du ser nesten aldri en bussjåfør som hyler og skriker om det samme. Du ser heller aldri en elektriker som syter og klager over at prisen på kabel øker, eller en snekker som demonstrerer mot høye priser på trevirke.
Også innenfor vår bransje burde det jo være slik at økte utgifter for å få varene fram, medfører tilsvarende økt pris for kunden.

Apropos elektrikerne. Du hører sjelden eller aldri en av dem beklage seg i sterke ordelag over at han/hun jevnlig må oppdatere kompetansen sin gjennom etterutdanning. Elektrikeren bruker nettopp slike krav for å fremheve viktigheten og sikkerhet innen sitt fagområde. Men innefor godsbransjen: Nei da, der skal vi nedsnakke etterutdanning og fagarbeidere så lenge og så mye vi klarer. Dette er etter min mening sterkt medvirkende til å holde statusen på sjåføryrket nede. Når det er sagt, så vet også vi at kvaliteten på mye av etterutdanningen er av det ymse slaget, men hvorfor ikke da komme med konkrete forslag til innhold, både i fagutdanningen og etterutdanningen? Hvorfor bruker ikke bedriftene dette med fagarbeidere i sin markedsføring, for å fremheve kvaliteten i forhold til de billige ”jallabedriftene”? Man klarer helt sikkert å lære deg å legge opp ledninger og stikkontakter uten å ta fagbrevet også, men selv om det ikke hadde vært et krav, så tror jeg de fleste av oss foretrekker å bruke en faglært håndverker når vi skal bygge/renovere hjemme.

Jeg har en følelse av at mange sjåfører ser på forbundene som noe vi slettes ikke er. Vi er IKKE ute etter å knekke arbeidsgiverne økonomisk. Det er selvsagt i både arbeidsgivers og arbeidstakers (og derved forbundenes) interesse at det går bra med bedriftene. Men som fagorganisasjoner mener vi at også sjåførene skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen i bedriftene. Vi mener også at avtaleverket, med Hovedavtalen i bunn, har gode spilleregler som bl.a. gir sjåførene (gjennom sine valgte representanter) mulighet og ikke minst rett til medbestemmelse og innflytelse inn i den enkelte bedrift. Dette er ikke for å ”ta” sjefen, men vi mener at slik medbestemmelse vil være et pluss for bedriften, da det jo er de ansatte som vet hvor skoen trykker.

Akkurat nå er vi inne i den tiden annethvert år, der vi forhandler om lønnstillegg og andre endringer i avtaleverket. Ellers i året samarbeider vi mer med arbeidsgiversiden og bileierne enn det mange dessverre er klar over. Nei, vi har ikke vært flinke nok til å få frem dette. Vi arbeider SAMMEN med bl.a. NHO Transport og NLF om veldig mye innenfor den næringspolitiske delen som er viktig for vår bransje. Vi har i lengre tid jobbet sammen om en rekke prosjekter, som for eksempel å få på plass et økende antall døgnhvileplasser i Norge. Vi jobber godt sammen med arbeidsgivernes organisasjoner i spørsmål som dreier seg om f.eks. bedre muligheter for å kunne kontrollere bl.a. utenlandske biler, kabotasje, brudd på kjøre- og hviletid og konkurransevridende og trafikkfarlig utnyttelse av sjåførers arbeidstid. Sammen med bl.a. NLF ønsker vi i utgangspunktet at det opprettes et ”transportpoliti” i Norge. Dette er et politisk spørsmål som vi dessverre ikke har fått gjennomslag for, verken i den ene eller den andre siden blant våre politikere. Vi er sammen med arbeidsgiverne (og kontrollmyndighetene) (og hver for oss) jevnlig i kontakt og møter med politikerne både på ”tinget” og i regjeringen. Jeg har det siste året i alle fall vært i 3 – 4 møter med samferdselsministeren. Vi som bransjeorganisasjoner har bl.a. gitt innspill til hvordan Norge og regjeringen bør jobbe i forhold til EUs mobilitetspakke og nye foreslåtte regler for kabotasje med mer. Elektronisk transportregister for ALL transport i Norge jobber vi også sammen for, uten at vi hittil har greid å få politisk forpliktelse til å innføre noe slikt.

Også internasjonalt jobber forbundet med spørsmål som har stor betydning for bransjen. Enten vi liker det eller (aller helst) ikke, så påvirkes bransjen i stor grad av ting som skjer og bestemmes utenfor Norge. Nå vil jeg ikke her starte en EU/EØS-debatt, men fastslår at vi per i dag har en EØS-avtale og den må vi forholde oss til. (Forbundet mitt (NTF) har programfestet at vi skal jobbe for å si opp EØS-avtalen.)
Vi som forbund jobber selvsagt for at norske myndigheter skal bruke det berømte handlingsrommet i forhold til EU-bestemmelser som ikke er bra for den norske transportbransjen. I tillegg samarbeider vi med våre søsterorganisasjoner spesielt innenfor Norden, opp mot EU bestemmelsene derfra. Uten hard påvirkning fra arbeidstakersiden i Europa (ETF) og arbeidsgiversiden (IRU), så er det for eksempel slik at det antagelig hadde vært fullt frislipp for alle europeiske selskaper til å operere hvor som helst i Europa allerede i 2014. Nå for tiden jobber vi mye i forhold til mobilitetspakka og forslagene til endringer i en rekke bestemmelser. Fem dagers kabotasje uten turbegrensninger er bl.a. noe vi jobber hardt for at ikke skal bli en realitet. Bestemmelsene om utstasjonering (krav til lønn tilsvarende det landet du jobber i), bestemmelser om hjemreise/innkvartering og kjøre- og hviletid er også ting som er viktig for å gjøre norske transportselskaper i stand til å konkurrere på like vilkår som de (spesielt) Øst-Europeiske.

Når det gjelder disse utenlandske selskapene og all den kjøringen de bedriver i Norge, så tro ikke jeg at vi per i dag er i stand til å overta all denne kjøringen. Det finnes ikke nok norske biler og sjåfører til det per i dag. Det er derfor ikke et alternativ i dag å ”stenge grensene” med omlasting til norske biler som man hører enkelte sjåfører tar til orde for. Vi må akseptere at (en del av dem) er her, men vi må få det slik at de opererer på samme vilkår som de norske, med utstyr som ikke er trafikkfarlig på norske vinterveier, sjåfører som vet hva de driver med, og at også de må beregne fraktprisen ut fra andre momenter som bompenger og andre avgifter og lønnsnivå som er i Norge. Dersom vi skal bli i stand til å ”ta tilbake” mesteparten av kjøringen selv, så må vi utdanne flere sjåfører. For å få til det, så må det være like naturlig og attraktivt for en ungdom å utdanne seg til sjåfør, som til for eksempel elektriker.
Da må lønna i bransjen opp.
Da må statusen til yrket heves.
Da må sjåførene ha levelige sosiale forhold.
Da må sjåførene være sikret en anstendig pensjon når den tiden kommer.
Da må sjåførene vise at de er en stolt yrkesgruppe som er seg bevisst ansvaret for verdifull last og avansert utstyr.
Da tror jeg at sjåførjobben må være et yrke og ikke en livsstil.

Da – kanskje – vil godsbransjen samles.
Hva kan forbundet bidra med for å komme dit?
Kom gjerne med ideer, for det er dit jeg tror vi alle ønsker oss.

 

Morten Hagen
Forbundssekretær
Norsk Transportarbeiderforbund

Reklamer

Kampviljen er på topp

Kampviljen for årets hovedoppgjør er på topp blant godssjåførene. Alle ønsker noe å leve av etter et langt arbeidsliv i et slitsomt yrke.

Kravene for i år er å få tettet hullene i Avtalefestet Pensjon (AFP) som dessverre mange sjåfører ikke har, eller faller ut fra. Grunnen til dette er nok at det er få tariffbedrifter i denne bransjen og mange bytter jobber ofte. Men i de få bedriftene som har tariffavtale er det mange sjåfører.

Kampen står også for å bedre Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) som er en pensjon som gjelder for alle arbeidstakere i Norge. Den skal gjelde fra et tidligere tidspunkt og skal gjelde for flere arbeidstakere. Dette er solidaritet i praksis. Selv om det er få godssjåfører som kommer til å stå på barrikadene, så står vi der for samtlige.
Det vil si alle medlemmene i NTF og YTF.
Så hvor står det nye «forbundet» Transport og logistikkforbundet (TLF) da?
I går kom de med nok en løgn, at lastebilfolket har gitt opp og at både NTF og YTF står på sidelinjen og ikke gjør noe.

Vi har hatt vår forbundsvise sløyfe i årets oppgjør. Dette resultatet blir en del av det som kommer fram i forhandlingene mellom LO/YS og NHO. Og dette skal selvfølgelig stemmes over av alle medlemmene. Hvor står TLF i dette?

Når TLF skriver at kravene kun kommer de som har det best til gode, så er jo dette reinspikka løgn. De kan da ikke ha satt seg inn i hva kravene gjelder, OTP er en pensjon som gjelder for alle. Og denne tar vi kampen for å få bedre slik at de som er lavtlønnet skal kunne ha noe å leve av.

Dette er kravene som vi skal kjempe for:

  • Tetting av hullene i AFP-ordningen, slik at flere sjåfører blir omfattet av ordningen og har mulighet til å høyne sin pensjon med 1 million kroner.
  • «Slitertillegg» for å sikre de som må pensjonere seg tidlig
  • Bedring av OTP-ordningen, som gjelder ALLE arbeidstakerne i Norge.
    Her har forbundene i LO og YS krevd at OTP skal gjelde fra 1. krone, uansett stillingsgrad, og at den nedre aldersgrensen som ligger i denne ordningen senkes.
  • Lønnstillegg som sikrer alle en reallønnsvekst, og et ekstra tillegg til lavtlønnede.

 

Hvorfor er TLF så opptatt av å bryte ned en avtale som gir gode fordeler? Og som de selv skriver er for eliten i bransjen? Det ville jo vært naturlig da å fått flest mulig inn i denne gruppen.
Det eneste TLF gjør, er å gi arbeidsgiver et trumfkort i forhandlinger, de splitter godssjåførene opp i mindre grupper slik at vi står svakere.

Målet for NTF er å samle så mange som mulig på samme tariffavtale, og på den måten vil vi få bedre konkurransevilkår i bransjen og flest mulig vil stå likt. Og ikke minst vil da færre sjåfører falle ut av de gode ordningene.

Hvor står TLF i dette?

Jo, de er godt plassert i skyggenes dal

 

Bransjerådet Gods
v/Leder Nils Bjarte Sæle

 

2 år hva mener du?

Det har nå gått 2 år siden vi startet opp denne siden. Siden Godssjåfør i NTF ble startet av sjåfører som var med på Norsk Transportarbeiderforbund sin bransjekonferanse.

Konferansen hvor våre krav og forhandlinger blir planlagt.

Blant sjåførene som var med her, ble det enighet om at vi trengte mer fokus på en bransje som er både viktig og stor, men med lav grad av organiserte.

To av sjåførene som var med tok på seg oppgaven med en slik side.

Men etter 2 år med drift hvordan har dette gått?

Vi ønsker din tilbakemelding, hva har vært bra, hva vært dårlig, hva kan vi gjøre bedre?

Husk på at siden mer eller mindre har vært driften av to personer, og litt hjelp innimellom av ytterligere to personer. Og helt uten økonomiske midler.

Vi har et stort ønske om å føre driften videre og skape et samhold og engasjement i vår bransje, noe som vi virkelig trenger i disse tider.

Kom med tilbakemelding, vi trenger det og ønsker det.

Har du lyst til å bidra med innlegg

Er du brennende opptatt av transportnæringen, har du meninger om hva som skjer i transportnorge for tiden?

Da ønsker vi gjerne at du blir med på laget vårt, du trenger ikke å være medlem av Norsk Transportarbeiderforbund, men er klart en fordel da innleggene deles ut på Facebook siden til Godssjåfør i NTF

Vår blogg har begynt å nå ut til en god del menesker, til nå har vi 306000 treff på vår side. Men vi ønsker og nå ut til flere. For å få til dette trenger vi flere som ønsker å bidra med tekst her på siden.

Hvis dette er av innteresse så gi oss beskjed, så skal vi legge deg til som skribent.

Kontakt:
Nils Bjarte Sæle epost: nils.bjarte@me.com
Arne Garvik epost: gabbaen@gmail.com