Is dreper

Dette kunne vært deg, eller en du er glad i.


Les videre

Derfor streiker vi!

En samlet norsk fagbevegelse går til storstreik onsdag 28. januar kl. 14 – 16. Regjeringas forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven har fått norske arbeidstakere til å se rødt. – Resultatet kan bli færre fast ansatte, mere overtid, og mere søndagsarbeid, sier forbundsleder Roger Hansen i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF). Les mer!

Forbundslederen oppfordrer alle NTFs medlemmer til å delta i noen av de mer enn 100 arrangementene som skal være rundt om i landt onsdag. Han mener regjeringas forslag er det verste angrepet på Arbeidsmiljøloven på mange tiår. Slik begrunner Roger Hansen onsdagens storstreik:

Flere midlertidige

– I dag er det bare tillatt å ansette midlertidig ved midlertidig behov. Det betyr at arbeidsgiver kan ansette en person for en tidsavgrenset periode ved sesongarbeid eller i prosjekter som er ment å være midlertidige. I tillegg kan man ansette vikarer midlertidig, så lenge de faktisk vikarierer for noen som er syke eller i permisjon, sier forbundslederen.

– Regjeringen har nå foreslått at alle stillinger skal kunne lyses ut midlertidig i inntil ett år, selv om arbeidsoppgavene ikke er midlertidige. Ifølge forslaget skal maksimalt 15 prosent av de ansatte i virksomheten kunne være midlertidig ansatt etter disse reglene. Vi har arbeidsplasser der mellom 20 og 30 prosent allerede går i imdlertidige stillinger eller er innleide. Det betyr at opp i mot halvparten kan bli midlertidige i framtida, sier Hansen.

Mer pålagt overtid – uten overtidsbetaling

– Regjeringa har foreslått at grensene for pålagt overtid skal øke fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned, selv når det ikke foreligger en lokal avtale. De totale rammene for overtid per år endres ikke. Det betyr at du kan pålegges mer overtid i én periode, men mindre i en annen. Du kan ikke selv bestemme når du skal jobbe mye overtid og når du skal jobbe lite. Dette gir liten frihet og fleksibilitet for deg som arbeidstaker, sier Roger Hansen

– Samtidig utvides adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Dermed må du jobbe flere timer til vanlig lønn før du har krav på overtidsbetaling. Det gjør at det blir billigere for sjefen å pålegge deg overtid, og at du får mindre penger i lønningsposen, sier forbundslederen.

Mer søndagsarbeid

– I dag er det forbudt med søndagsarbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Regjeringa har foreslått å snu på formuleringen, slik at det skal være tillatt med søndagsarbeid når arbeidets art gjør det nødvendig. Det kan høres ut som en bitteliten endring, men det betyr at enhver tvil om lovligheten av søndagsarbeid vil gå i arbeidsgiverens favør, sier Hansen.

– Regjeringa har også foreslått at man skal kunne jobbe fem søn- og helligdager på rad. I dag er regelen to søndager, og at man må ha fri den tredje. Samlet betyr dette et økt press for å jobbe søndager. I yrker der søndagsarbeid ikke har vært vanlig, kan de ansatte bli presset til å jobbe søndagene også. Ansatte kan også bli presset til å jobbe flere søndager på rad. Det betyr mindre fritid på de dagene da de fleste andre har fri, sier forbundslederen.

Kollektiv søksmålsrett forsvinner

I 2013 fikk de tillitsvalgte på arbeidsplassene et viktig verktøy i kampen mot ulovlig innleie. Verktøyet man fikk, var at de tillitsvalgte kan gå til sak mot arbeidsgiver hvis de mener at det foregår ulovlig innleie i bedriften. Den ulovlig innleide må selv reise sak hvis han eller hun ønsker erstatning eller vil kreve fast ansettelse, men de tillitsvalgte kan altså få fastslått at innleien er ulovlig.

– Regjeringa foreslår nå å fjerne den kollektive søksmålsretten. Det betyr at det i praksis er fritt fram for arbeidsgiver å drive ulovlig innleie, så lenge de innleide ikke selv reiser sak. Det vil de som regel ikke gjøre, fordi de frykter muligheten for videre arbeid, eller fordi de allerede har gått videre til et annet utleieforhold før det blir en sak, sier forbundsleder Roger Hansen.

LO, YS og Unio går sammen om streiken onsdag. Disse organisasjonene har omlag 1,5 millioner medlemmer.

Politisk streik mot endringene av AML

Nå nærmer det seg 28. januar, og  det er viktig at vi mobiliserer. Alle bransjer og næringer bør og må være med.

Dette er og en lovlig streik, så alle har lov til å delta. Så er du imot  endringene så er det bare å stille opp på ditt nærmeste streikested og delta og vise din støtte og motstand mot disse endringene.

Det regjeringen nå prøver på er å skru tiden 50 år tilbake og ta vekk alt fagbevegelsen har kjempet for de siste 100 årene. Dette må og skal vi støtte.

5 ting du må vite om endringsforslagene

Midlertidige stillinger blir vanligere

I dag er det bare tillatt å ansette midlertidig ved midlertidig behov. Det betyr at arbeidsgiver kan ansette en person for en tidsavgrenset periode ved sesongarbeid eller i prosjekter som er ment å være midlertidige. I tillegg kan man ansette vikarer midlertidig, så lenge de faktisk vikarierer for noen som er syke eller i permisjon. Regjeringen har nå foreslått at alle stillinger skal kunne lyses ut midlertidig i inntil ett år, selv om arbeidsoppgavene ikke er midlertidige. Det vil bety at midlertidige stillinger blir mye vanligere enn i dag. Ifølge forslaget skal maksimalt 15 prosent av de ansatte i virksomheten kunne være midlertidig ansatt etter disse reglene. Men det kommer på toppen av de omtrent 10 prosentene som er midlertidige i dag. Samlet kan altså så mye som hver fjerde ansatte i en virksomhet være midlertidig ansatt i framtiden.

Mer pålagt overtid – uten overtidsbetaling

Regjeringen har foreslått at grensene for pålagt overtid skal øke fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned, selv når det ikke foreligger en lokal avtale. De totale rammene for overtid per år endres ikke. Det betyr at du kan pålegges mer overtid i én periode, men mindre i en annen. Du kan ikke selv bestemme når du skal jobbe mye overtid og når du skal jobbe lite. Det gir liten frihet og fleksibilitet for deg som arbeidstaker. Samtidig utvides adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Dermed må du jobbe flere timer til vanlig lønn før du har krav på overtidsbetaling. Det gjør at det blir billigere for sjefen å pålegge deg overtid, og at du får mindre penger i lønningsposen.

Større press for søndagsarbeid

I dag er det forbudt med søndagsarbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Regjeringen har foreslått å snu på formuleringen, slik at det skal være tillatt med søndagsarbeid når arbeidets art gjør det nødvendig. Det kan høres ut som en bitteliten endring, men det betyr at enhver tvil om lovligheten av søndagsarbeid vil gå i arbeidsgiverens favør. Regjeringen har også foreslått at man skal kunne jobbe fem søn- og helligdager på rad. I dag er regelen to søndager, og at man må ha fri den tredje. Samlet betyr dette et økt press for å jobbe søndager. I yrker der søndagsarbeid ikke har vært vanlig kan de ansatte bli presset til å jobbe søndagene også. I yrker der man allerede jobber søndager kan de ansatte bli presset til å jobbe flere søndager på rad. Det betyr mindre fritid på de dagene da de fleste andre har fri.

Kollektiv søksmålsrett forsvinner

I 2013 fikk de tillitsvalgte på arbeidsplassene et viktig verktøy i kampen mot ulovlig innleie. Innleie av arbeidstakere til bedriftene er tillatt i Norge, men på bestemte vilkår. Dessverre foregår det også mye ulovlig innleie, noe som skaper ustabilitet og utrygghet på den enkelte arbeidsplass. Verktøyet man fikk, var at de tillitsvalgte kan gå til sak mot arbeidsgiver hvis de mener at det foregår ulovlig innleie i bedriften. Den ulovlig innleide må selv reise sak hvis han eller hun ønsker erstatning eller vil kreve fast ansettelse, men de tillitsvalgte kan altså få fastslått at innleien er ulovlig. Regjeringen har nå foreslått å fjerne den kollektive søksmålsretten. Det betyr at det i praksis er fritt fram for arbeidsgiver å drive ulovlig innleie, så lenge de innleide ikke selv reiser sak. Det vil de som regel ikke gjøre, fordi de frykter muligheten for videre arbeid, eller fordi de allerede har gått videre til et annet utleieforhold før det blir en sak.

Økte strafferammer

Ett av de positive forslagene fra regjeringen er at de vil heve strafferammene i arbeidsmiljøloven fra tre måneder til inntil ett år, og fra to til inntil tre år ved straffskjerpende omstendigheter. De vil også innføre fengselstraff i inntil ett år, og tre år ved grove brudd på allmenngjøringsloven. Arbeidstakerorganisasjonene støtter disse forslagene. Det er imidlertid problematisk at man samtidig fjerner ett av de viktigste verktøyene for å bekjempe ulovlige tilstander i arbeidslivet – den kollektive søksmålsretten ved ulovlig innleie.

(Kilde: Mitt Arbeidsliv)

Det er derfor viktig at vi alle møter på vårt sted 28. januar.

Oppdatert liste finnes nå på siden Mitt Arbeidsliv. Gå inn der og finn ditt arrangement og klikk deg inn som deltaker. Dette også om du vet du ikke har anledning til å komme på dagen.

Stopp galskapen nå, og støtt opp om streiken!

Forsvar Arbeidsmiljøloven!

KAMPVILJE! En saga blott eller i dvale?

LO Logo

 

Fordeler finnes det mange av med å være organisert i arbeiderbevegelsen
Slik som billigere hotellovernatting, feriereiser, forsikringer, strøm og en masse mer.
Men alle slike fordeler får jeg også i mine medlemskap i coop, trumf, BOB, KNM og NAF. Noen av de er tilogmed bedre en hva LO favør kan stille med.

Men er det slike avtaler en arbeiderbevegelse skal bestå av? Jeg har hørt rykter om en gang i tiden at fagbevegelsen kjempet frem en bedre arbeids hverdag, til og med pensjonsavtaler. LO kjempet for å fremme sin arbeids politikk. De kjempet fram fordeler for hele samfunnet, de var ikke i lommen på noen politiske partier. Det var faktisk politiske partier som kjempet for å få støtte fra en samlet fagbevegelse.

Samarbeidet mellom LO og ArbeiderPartiet har alltid hvert tilstede, for oss som er litt engasjerte i fagbevegelsen vet godt hvorfor også. Men jeg spør meg selv, er samarbeidet for tett? Har LO sin politikk blitt for påvirket av AP, er LO blitt for redd for å miste sin støtte fra AP.
Har LO krøpe så langt ned i lommen på AP at LO er blitt for redd å faktisk fremme sin politikk, høre på hva grasroten mener og vil.

Vi står nå i dag foran det største angrepet på arbeidsmiljøloven. En lov som er kjempet fram av våre besteforeldre og oldeforeldre. Jeg vil tørre og påstå at vi som står i arbeidslivet i dag vet ikke bedre, vi har og har hatt det veldig bra. Vi har trygge rammer rundt oss i vår hverdag med et nettverk som fanger oss opp hvis noe skulle skje.
Er det slik at vi må miste alt, for så å begynne på nytt.

LO, Unio og YS har nå meldt at de skal gå til en to timers politisk streik mot det regjeringen nå gjør med AML.

To timers streik? Hva er det? Hvor mange tror de at de skal få med seg på denne streiken? Jeg som sjåfør vil ikke klare å få muligheten til å være med, for mest sannsynlig er jeg å leverer et helt annet sted og vil ikke klare å rekke det, og det er jeg ikke alene om. Samtlige sjåfører står i den posisjonen. Og ikke for å snakke om alle de arbeidstakerne som ikke jobber sentralt der som LO har bestemt det skal avholdes et arrangement.
Mange medlemmer og tillitsvalgte i forbundene har sagt at en to timers streik er for pinglete, vi vil ikke klare å vise regjeringen at folket har en helt annen formening en de har. Vi vil ikke klare å mobilisere nok folk til dette.

Hvis dette er det groveste angrepet i historien, på noe LO har kjempet for så må det kjempes med det samme skyts tilbake, En generalstreik som står i stil med angrepet, først da vil regjeringen forstå hvem de har satt seg opp i mot.

Her etterlyses LO og den uredde kampvilje som organisasjonen er kjent for igjennom historien. Et LO som ikke lar seg bli tråkket på, et LO som kjemper for folket og medlemmene sine, et LO som ikke lar seg diktere av noen politikere.

Men dessverre er det ikke slik våre LO ledere tenker, de er ikke tøffe nok.

Jeg begynner og lure på om det er de rette personene som sitter i den sentrale ledelsen i LO, vi ser mange forbundsleder i nyhetsbilde som er mye tøffere. Jeg mener at hvis ikke noe begynner og skje på en annen måte, så må en utskiftning i ledelsen på plass, vi må få inn noen som tør og stå opp for medlemmene.

Til nå virker det på meg som at kontorene på Youngstorget fylles i dag av lønnsmottakere som ser frem mot helg og ferie.

Hvor er den politiske gløden og ilden? Hvor er KAMPVILJEN?

LO, Unio og YS til politisk streik 28. januar

(Siden oppdateres etterhvert som vi får kjennskap til andre arrangementer – Opprinnelig postet 18. desember 2014)

LO, Unio og YS oppfordrer sine medlemmer til politisk streik mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven. Streiken vil finne sted onsdag 28. januar klokken 14.00 til 16.00.

Publisert 18.12.14

De tre hovedorganisasjonene, som til sammen representerer om lag 1,5 millioner medlemmer, vil på denne måten markere sin motstand mot økt bruk av midlertidige stillinger, svakere vern når det gjelder arbeidstid med risiko for lengre arbeidsøkter og mer pålagt overtid, samt mer søndagsarbeid. Hovedorganisasjonene mener forslaget flytter makt fra arbeidstakerne over til arbeidsgiverne, og svekker fagforeningenes muligheter for å ivareta arbeidstakernes interesser.

Hovedorganisasjoner vil sammen arrangere markeringer i de store byene i tilknytning til streiken, og har etablert samarbeid om en informasjonskampanje om de foreslåtte endringene og konsekvensene av disse.

Kampanjens nettadresse er www.mittarbeidsliv.no 

Støtt opp om arrangementene (Politisk Streik):

Andre arrangementer:

Kontaktpersoner:

LO: Jenny Ann Hammerø, tlf: 916 99 817
Unio: Signy Svendsen, tlf: 905 06 133
YS: Hege Herø, tlf: 907 24 374