Trafikksikkerhetshåndboken

Lette etter litt informasjon og statistikker om ulykker blant tunge kjøretøy, og dumpet da over boken Trafikksikkerhetsboken som utgis av TØI. Tror denne kan interessere mange.

Boken kan kjøpes i papirversjon for 400,- kr eller lastes ned gratis i PDF format. Papirutgaven ble utgitt i 2013, mens PDF oppdateres regelmessig. En pdf-fil av den siste papirversjonen kan lastes ned her.

Har bladd litt i boken, og funnet at boken tar for seg mange interessante temaer… Her et lite utdrag av  1. kapittel i boken som beskriver boken bra…

1.1 Bokens formål

Hvert år blir 9.000-13.000 mennesker drept eller skadet i trafikkulykker i Norge som politiet får kjennskap til (Statistisk sentralbyrå, 2008). Det virkelige antall skadde personer er langt høyere. Anslag som bygger på registrering av skader ved syke- hus og legevakter tyder på at omlag 35.000-37.000 mennesker årlig blir skadet i rapporteringspliktige trafikkulykker (Borger m.fl.,1995). Antallet drepte ved trafikkulykker har de siste årene ligget mellom ca 220 og ca 170 per år.

Trafikkulykker er ett av våre store folkehelseproblemer. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker er i stør- relsesorden 25-30 milliarder kroner per år (Veisten og Nossum, 2007). Det er farlig å være trafikant, til dels mye farligere enn de fleste andre aktiviteter folk flest utfører til daglig (Elvik, 2005A). De fleste mener derfor at farene i trafikken bør reduseres. Dette har også myndighetene uttalt en rekke ganger, senest i stortings- meldingen om Nasjonal Transportplan for perioden 2006-2015, hvor det heter:

”Regjeringen vil videreføre innsatsen for økt sikkerhet på tvers av transportsektorene og følge opp nullvisjonen for trafikksik- kerhet…” (Samferdselsdepartementet, stortingsmelding nr. 24 (2003-2004), Nasjonal Transportplan 2006-2015, s 74)

For å kunne redusere antall trafikkulykker og de skader disse ulykkene medfører, trengs kunnskap om hvilke tiltak som bedrer trafikksikkerheten.

Formålet med denne boken er å gi en samlet og systematisk oversikt over kunnskap om virkningene av ulike trafikksik- kerhetstiltak. I tillegg til å beskrive hvordan tiltakene virker på antall ulykker eller skaders alvorlighetsgrad, beskriver boken hvordan tiltakene virker på framkommelighet og miljøforhold. Dessuten gis det opplysninger om kostnader og nyttekostnadsforhold ved tiltakene.

Boken henvender seg først og fremst til dem som gjennom sitt yrke arbeider for å bedre trafikksikkerheten. Den er likevel ikke skrevet først og fremst for eksperter. Meningen er at alle som ønsker å vite noe om trafikksikkerhetstiltak og som selv ikke er eksperter på skal ha nytte av boken.

Trafikksikkerhetshåndboken bygger på forskning og under- søkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak utført over hele verden. Boken sammenstiller resultatene av disse under- søkelsene og gir, så langt det er mulig, tallmessige opplysninger om virkninger på ulykker og skader av de tiltak den beskriver. Kvaliteten på disse opplysningene varierer en god del mellom ulike tiltak. Det er ikke alle tiltak man har like gode kunnskaper om virkningene av. Boken gir opplysninger om usikkerheten i den kunnskap som finnes om virkninger av trafikksikkerhetstiltak.

Usikre kunnskaper må likevel ikke hindre at man utnytter den kunnskapen som finnes på best mulig måte. Vi vet ikke alt det vi kunne ønske å vite om virkninger av trafikksikkerhetstiltak, men vi vet likevel mye. Det er drevet mye forskning, både i Norge og internasjonalt, for å finne ut hvordan ulike trafikksikkerhetstiltak virker. Store administrative og praktiske erfaringer er også samlet. Men disse kunnskapene er ikke alltid lett tilgjen- gelige for dem som trenger dem. Mange forskningsresultater er spredt i et stort antall rapporter og finnes til dels bare i fagtids- skrifter og andre spesialpublikasjoner som ikke alltid når fram til dem som trenger kunnskapene. Denne boken kan forhåpentligvis gjøre kunnskapene lettere tilgjengelige og dermed føre til at de utnyttes bedre.

Er du interessert i trafikksikkerhet, så er denne boken en flott plass å starte for å sette seg inn i temaet…

Støtt havnearbeiderne i Mosjøen!

Havnearbeiderne i Mosjøen Transportarbeiderforening avd. 147 har vært utestengt fra arbeidsplassen sin fra 8. mai 2014 av Mosjøen Industriterminal. Norsk Transportarbeiderforbund mener dette er en ulovlig lockout, og har meldt den inn for Arbeidsretten. Arbeiderne har vært uten lønn i snart 5 måneder, og lever på støtte fra Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Havnearbeiderforbund og LO!

Følgende fakta er svært viktig om det som har skjedd: 21. desember 2013 ble havnearbeiderne i Mosjøen og Tromsø tatt ut i sympatistreik i forbindelse med boikotten i Risavika havneterminal utenfor Stavanger. I Mosjøen ble det imidlertid gitt dispensasjon for ALCOA. Havnearbeiderne gikk aktivt inn for å gi ALCOA dispensasjon, slik at de ikke ble skadelidende da dette er hjørnesteinsbedriften i kommunen. Det var ingen som ønsket å ramme dem med en sympatistreik.

Takken for dette et halvt år senere var inndragelse av godkjenningen (ISPS-klareringen) for å jobbe på kaianlegget, og sletting av adgangskort! Helt fram til i mai hadde havnearbeiderne problemer med å få utbetalt lønn til rett tid. Dette skyldtes at Mosjøen Industriterminal ikke betalte fakturaene for utført arbeid når de skulle. Dette kunne selvsagt ikke arbeiderne godta.

Etter gjentatte varsler sa de fra 8. mai at de ikke ville arbeide mer før de fikk garantier for lønn for utført arbeid. Mosjøen Industriterminal skyldte da 598 000 kroner. I stedet for å gjøre opp for seg, ble arbeiderne utestengt fra havna. Inndragelse av ISPS-klareringen og sletting av adgangskort skjedde etter press fra Mosjøen Industriterminal. ISPS er ment for å beskytte havner mot terror, altså misbrukes dette som et virkemiddel i en konflikt om utbetaling av lønn. I ukene etter utestengelsen kom det inn litt penger i flere omganger, men det mangler fortsatt 74 900 kr. for å komme ajour med regnskapet.

I november 2013 ble det levert tviste-protokoll på nedbemanning, fra 7 til 5 mann. Denne er holdt utenfor alle krav mot Mosjøen Industriterminal og er ikke bakgrunnen for utestengelsen. Den ligger som tvist sentralt mellom Norsk Transportarbeiderforbund og NHO. 16. august var det markering til støtte for havnearbeiderne. Det blir ny markering med appeller og musikk på torget lørdag 18. oktober kl. 12. Møt opp og vis din støtte til denne rettferdige kampen for å få lønn til rett tid – mot ulovlig lockout!

Ikke gi fra deg førerkortet frivillig

Politiet har av en eller annen grunn en enorm iver etter å inndra førerkort, og ofte er dette for bagatellmessige forhold hvor den som mister førerkortet ikke engang er skyld i hendelsen. Virker ofte som det spesielt gjelder yrkessjåfører. Kjenner til flere episoder hvor en yrkessjåfører er blitt PÅKJØRT av kjøretøy som ikke har holdt sin vikeplikt, og fått rutinemessig inndratt førerkortet sitt, som politiet så fint sier det. Så her har vi et par ting å kikke litt nærmere på…

Først så vil jeg se litt på en ting enkelte hardnakket hevder:

«Politiet har IKKE lov eller myndighet til å inndra førerkortet. Det er det bare Statens Vegvesen som har myndighet til.»

Det er jo direkte feil, for politiet har all rett og myndighet til å inndra førerkort. Det er såklart regler for dette. Politiet kan KUN inndra førerkortet midlertidig, dvs inntil en eventuell etterforskning er fullført. Dette ligger hjemlet i Vegtrafikklovens § 33. Tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. 3. ledd

3. Finner politiet at fører eller eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådigheten over motorvognen med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet fra ham. Spørsmålet om å opprettholde midlertidig tilbakekall av føreretten og beslaget skal snarest mulig forelegges for en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig. Dersom den mistenkte ikke samtykker i det midlertidige tilbakekallet av føreretten og beslaget, må spørsmålet innen 3 uker oversendes tingretten til avgjørelse.

Så politiet har altså tillatelse og myndighet til å frata deg førerkortet. I hvertfall midlertidig. Så kommer du ut for den situasjonen står du jo overfor 2 valg. Samtykke eller ikke samtykke til inndragelse av førerkort. Og her er det store forskjeller på hvordan saken behandles etter dette, og ikke minst hvor lang tid det tar før du har lappen tilbake.

Samtykker du til inndragelse av førerkort så samtykker du i realiteten samtidig til å gå uten førerkort i 6 mnd, for da vil politiet bare legge saken neders i en bunke med saker de har god tid til å bli ferdig med. Og etter 6 mnd får du gjerne førerkort tilbake med beskjed om at saken henlegges enten som intet straffbart forhold eller etter beviset stilling og uansett gjerne en begrunnelse som sier at førerkortet ditt skulle aldri vært tatt i første rekke. Men du har jo samtykket, så da er det for politiet en helt grei sak å bruke tid på.
Samtykker du IKKE må politiet overlate saken til Tingretten som må avsi en dom innen 3 uker, og er ikke politiet ferdig med å behandle saken så er førerkortet uansett tilbake innen 3 uker om ikke domstolen sier noe annet.
Har du vært så dum å samtykke, men angrer i ettertid, så er det mulig å trekke tilbake samtykke.

En annen sak er det som Politiet kaller «rutinemessig beslag». Dette er noe som i realiteten bryter med norsk lov, da det ikke er hjemlet noe sted at det skal taes rutinemessige beslag av førerkort. I Riksadvokatens Rundskriv 3/2009 står det skrevet:

Kravet om «skjellig grunn til mistanke» innebærer at det må foreligge sannsynlighetsovervekt for at mistenkte har begått et straffbart forhold som kan medføre tap av føreretten. Vurderingen må skje på grunnlag av bevissituasjonen på avgjørelsestidspunktet. Såkalte «rutinemessige beslag» av førerkort selv ved alvorlige trafikkulykker er i strid med loven og skal ikke forekomme. Det må alltid vurderes konkret om lovens vilkår er oppfylt, og riksadvokaten understreker politimesterens ansvar for at også personell i ordinær ordens- og trafikktjeneste har korrekt regelforståelse.

Og med et slikt krav fra Riksadvokaten, så er det soleklart at man skal alltid nekte samtykke til inndragelse av førerkort. Og dette er en anbefaling som og kommer fra Norsk Transportarbeiderforbund og fra Norges Lastebileier-forbund. Kommer du ut for en situasjon der Politiet ønsker beslag, så nekter du og kontakter forbundet snarest for juridisk bistand.

Å håpe på at det hjelper at man er yrkessjåfør, så har Høyesterett allerede uttalt seg i tidligere saker om slike forhold. Her er utdrag fra Rettstidende 2005 s 641:

”Forsvareren har også anført at tap av føreretten vil ramme domfelte uforholdmessig hardt. Han er drosjeeier, forsørger ektefelle og to barn og har betydelig gjeld. Domfelte har ikke mulighet til å skaffe seg inntekter på annen måte. Forsvarer har blant annet vist til vegtrafikkloven §33 nr. 1 siste ledd og forskriften §1-3. Lagmannsretten uttalte:

« Til dette bemerker lagmannsretten at det spesielt for yrkessjåfører må stilles særlige krav til aktsomhetsnivået i trafikken. Det vil gjelde generelt at alle yrkessjåfører, på samme måte som andre som er avhengige av bil i sitt yrke, vil bli rammet hardt dersom de må la bilen stå. Det har ikke vært hensikten bak regelverket at yrkessjåfører skal nyte godt av kortere tapstid enn andre som ikke er avhengig av bilen til daglig, og det kan ikke sees at As situasjon er vesentlig annerledes enn for andre yrkessjåfører. Virkningen er ikke mer byrdefull enn for andre yrkessjåfører som blir utsatt for tap av førerett, og det kan ikke sees å foreligge slike særdeles formildende omstendigheter som er omtalt i vegtrafikkloven §33 nr. 1 sjette ledd. Også her må hensynet til trafikksikkerheten og den alminnelige lovlydighet være utslagsgivende. »

(28) Jeg er her i det vesentlige enig i lagmannsrettens begrunnelse, og slutter meg til at det ikke er grunnlag for å gå under minstetiden etter §33 nr. 1 sjette ledd.”

Det burde jo ikke vært sånn, men på den annen side så er vel tanken at vi er proffesjonelle og burde te oss deretter.

Så derfor, om uhellet er ute, hva gjør man da? jeg vet i hvertfall at mitt førerkort skal ingen få ta. Det skal en domstol få avgjøre. Jeg ringer advokat på stedet og nekter enhver inndragelse.

Og skulle du likevel slite og førerkort blir indratt, så er dette retningslinjene hentet fra Tapsforskriften

§ 2-5.Trafikkfarlige forseelser
Ileggelse av straff etter vegtrafikkloven § 3 første ledd, gir grunnlag for tap av førerett dersom forholdet eller adferden har ført til trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller ført til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått. Tapsperioden fastsettes etter nedenstående bestemmelser i punktene 1 til 15. Også andre typer overtredelser av vegtrafikkoven § 3 første ledd kan gi grunnlag for tap av førerett.

1. Forbikjøring
Ved ileggelse av straff for uaktsom kjøring i forbindelse med forbikjøring som har ført til trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller ført til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått, bør tap av førerett fastsettes fra 9 til 12 måneder. På samme måte fastsettes tapsperioden ved forbikjøring som har fremstått som særlig hensynsløs eller aggressiv, som f.eks. ved køkjøring.

2. Vikeplikt, påkjørsel bakfra
Ved ileggelse av straff for overtredelse av reglene om vikeplikt eller reglene om stans foran hindring, jf. trafikkreglene § 7 og § 13 nr. 1, bør perioden for tap av førerett fastsettes fra 3 til 6 måneder, dersom overtredelsen har ført til trafikkuhell med mindre omfattende personskader og/eller omfattende materielle skader, eller til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått.

3. Utforkjøringer
Ved ileggelse av straff for uaktsom kjøring, eventuelt kombinert med for høy hastighet etter forholdene, og denne har medført utforkjøring, bør tap av førerett fastsettes fra 6 til 12 måneder.

4. Kjøring mot rødt lys
Blir person med førerett ilagt straff for kjøring mot rødt lys, bør perioden for tap av førerett fastsettes til minst 6 måneder, når kjøringen har medført trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller der slike skader lett kunne ha oppstått.
Tap av førerett inntil 6 måneder vurderes overfor person med førerett som er ilagt straff for å ha passert stopplinje etter at det er skiftet til rødt lys og har fortsatt gjennom krysset, slik at kryssende trafikk på grønt lys har måttet vike eller stanse eller foreta nødmanøver for å unngå sammenstøt. På tilsvarende måte forholdes det når fører av motorvogn i stor fart har akselerert frem mot krysset mot rødt lys.

5. Fotgjengerfelt
Er person med førerett ilagt straff for ikke å ha overholdt vikeplikt overfor person i fotgjengerfelt og det har oppstått personskade eller slik skade lett kunne ha oppstått, bør tap av føreretten fastsettes til minst 6 måneder.

6. Rundkjøring
Er person med førerett ilagt straff for i rundkjøring å ha kjørt i strid med påbudt kjøreretning, bør tap av førerett fastsettes for minst 3 måneder.
Har slik kjøring ført til trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått, bør tapsperioden fastsettes til minst 6 måneder.

7. Avstand til forankjørende
Ved ileggelse av straff for overtredelse av trafikkreglene § 5 nr. 3 bør tap av førerett hos fører av motorvogn, som kjører med en jevn tidsavstand til forankjørende på henholdsvis 0,5 sekund eller mindre, eller 1 sekund eller mindre, fastsettes i henhold til nedenstående tabell:

Kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg:
Tidsavstand 0,50 sekund til 0,30 sekund: 3 til 6 måneder
Tidsavstand 0,29 sekund til 0,00 sekund: Over 6 måneder

Kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg:
Tidsavstand 1,00 sekund til 0,50 sekund: 3 til 6 måneder
Tidsavstand 0,49 sekund til 0,00 sekund: Over 6 måneder
Bestemmelsene forutsetter gunstige kjøreforhold med normal trafikk og at det kjøres med gode dekk på tørr, bar vei. Ved avgjørelsen legges også vekt på den tilbakelagte distanse under overtredelsen. Lengre tapsperiode bør fastsettes når det har vært glatt føre eller vanskelige kjøreforhold for øvrig.

8. Bruk av mobiltelefon under kjøring
Har bruk av mobiltelefon funnet sted i strid med forskrift av 17. desember 1999 nr. 1309 under forbikjøring som nevnt i § 2-5 pkt. 1, tas overtredelsen i betraktning som en skjerpende omstendighet ved fastsettelse av tap av føreretten.
Det samme gjelder dersom den ulovlige bruk av mobiltelefon har vært medvirkende årsak til overtredelser som nevnt i § 2-5 punktene 2 til 6. I de tilfelle mobiltelefonen er fast montert i henhold til ovennevnte forskrift, vil retningslinjene i første ledd også komme til anvendelse dersom bruken av mobiltelefonen har medført redusert aktsomhet, jf. vegtrafikkloven § 3.

9. Bruk av radio, cd- og kassettspiller mv.
Har bruk av radio, cd- eller kassettspiller mv. under kjøring medført nedsatt aktsomhet slik at oppmerksomheten i uforsvarlig grad har vært rettet mot bruken av apparatene, med den følge at trafikkuhell eller farlig situasjon oppstod, kommer retningslinjene i § 2-5 punkt 8 til anvendelse.

10. Skrensing, burnout eller annen hensynsløs kjøring
Er person med førerett ilagt straff for skrensing og andre former for hensynsløs kjøring eller bruk av motorvogn jf. vegtrafikkloven § 3 første ledd, som for eksempel «burnout» på vei eller på områder som torv, plasser mv. hvor kjøringen har ført til trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller ført til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått, bør tap av førerett fastsettes til minst 3 måneder.

11. Vegtrafikkloven § 21
Er person med førerett ilagt straff for overtredelse av vegtrafikkloven § 21 ved at han har sovnet under føring av motorvogn, med den følge at det har oppstått trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller ført til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått, bør tap av føreretten fastsettes til minst 6 måneder.

12. Nedsatt sikt, § 1-3 i forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy
Er fører av motorvogn ilagt straff for føring av kjøretøy hvor sikten forover og til sidene var sterkt begrenset på grunn av snø, is, dugg og lignende, bør tap av førerett fastsettes til minst 3 måneder.

13. Kjøre- og hviletidsbestemmelsene

Rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 av 20. desember 1985 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen vegtransport

Art. 6. Kjøretid
Nr. 1 første ledd: Den totale kjøretiden mellom to døgnhviler eller mellom en døgnhvil og en ukehvil («daglig kjøretid»), skal ikke overstige 9 timer. Den kan i løpet av en uke likevel utvides to ganger til 10 timer.
Ved ileggelse av straff for overtredelse av art. 6 hvor den daglige kjøretid overstiger 14 timer, bør tap av førerett fastsettes fra 3 til 6 måneder.

Art. 7. Pause i kjøringen
Pkt. 1
Etter 4 1/2 times kjøring skal føreren ta en pause på minst 45 minutter dersom han ikke påbegynner hviletid.

Pkt. 2
Denne pausen kan erstattes av pauser på minst 15 minutter hver fordelt på kjøretiden eller umiddelbart etter denne på en slik måte at bestemmelsene i nr. 1 overholdes.
Ved ileggelse av straff for å ha kjørt mer enn 9 timer uten pauser som beskrevet, og hvor pausene til sammen er under 30 minutter, bør tap av førerett fastsettes fra 3 til 6 måneder.

Art 8. Døgnhvil

Pkt. 1: I løpet av hver 24-timersperiode skal føreren ha en døgnhvil på minst 11 sammenhengende timer som kan reduseres til minst 9 sammenhengende timer høyst tre ganger i løpet av en uke, forutsatt at en tilsvarende hviletid gis som kompensasjon før utløpet av den etterfølgende uke.
På dager hviletiden ikke reduseres i samsvar med første ledd, kan den tas i to eller tre atskilte perioder i løpet av 24-timersperioden, og en av dem skal være på minst åtte sammenhengende timer. I såfall skal hviletiden økes til minst 12 timer.

Pkt. 2: Når et kjøretøy er bemannet med minst to førere, skal hver fører i løpet av enhver 30-timersperiode ha en hviletid på minst åtte sammenhengende timer. Døgnhvil kan tas i kjøretøyet, dersom det har køye og står stille.
Ved ileggelse av straff for å ha hatt mindre enn 4 timer sammenhengende døgnhvil bør tap av førerett fastsettes fra 3 til 6 måneder.
Ved ileggelse av straff for flere overtredelser i løpet av kortere tid av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, som enkeltvis ikke ville medført tap av førerett, bør tapsperioden fastsettes som ovenfor nevnt. Ved ileggelse av straff for grovere tilfelle av overtredelse av hviletidsbestemmelsene i art. 7 og 8 bør tap av førerett fastsettes for lengre periode.

Rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 av 20. desember 1985 om bruk av fartsskriver innen vegtransport

Art. 15. Bruk av fartsskriver
Er sjåfør ilagt straff for mangelfull utfylling av diagramskive, bruk av uleselig skive, unnlatelse av å skifte skive eller for helt å unnlate innsetting av skive, bør tap av førerett fastsettes fra 3 til 6 måneder.

14. Sikring av gods, utstikkende gods, transport av farlig gods
Sikring av gods: Er person med førerett ilagt straff for å ha transportert gods som ikke har vært forsvarlig sikret mot å falle av eller mot forskyvning, jf. § 3-3 i forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy, og overtredelsen har ført til trafikkuhell med personskader eller omfattende materielle skader, eller når slike skader lett kunne ha oppstått under transporten, bør tap av førerett fastsettes til minst 3 måneder.
Har den mangelfulle sikringen av godset ført til ulykke med dødsfølge eller alvorlige personskader, bør perioden for tap av førerett fastsettes for lengre tid, jf. § 2-4.
Utstikkende gods: Er person med førerett ilagt straff for ikke å ha merket utstikkende gods i kjøretøyets lengde- eller sideretning i samsvar med reglene i § 3-4 i ovennevnte forskrift om bruk av kjøretøy, med skader eller dødsfølge som nevnt i første og annet ledd, bør tap av førerett fastsettes på samme måte.
Transport av farlige stoffer mv.: Er person med førerett ilagt straff for transport av farlige stoffer, væsker og gass som ikke har vært forskriftsmessig sikret, slik at lekkasje har funnet sted eller lett kunne ha inntruffet, jf. forskrift av 11. november 2002 nr. 1264 om transport av farlig gods på veg og jernbane, bør tap av førerett fastsettes til minst 3 måneder.
Varsling av brannvesen: Er person med førerett ilagt straff for ikke straks å ha varslet brannvesen i medhold av § 2-5 i den forannevnte forskrift om transport av farlig gods, etter at uhell er oppstått ved transport av farlig gods, og det er fare for lekkasje eller det er skade på tank, emballasje m.m., bør tap av førerett fastsettes til minst 3 måneder.

15. Tekniske mangler, overlasting mv.
Tap av førerett bør fastsettes til minst 3 måneder når det ved kjøretøyet er påvist feil eller mangler som innebærer vesentlig fare for trafikksikkerheten, og vedkommende er ilagt straff fordi han var eller burde ha vært klar over manglene og til tross for dette har brukt kjøretøyet.
Grunnlag for tap av førerett vil bl.a. være kjøring med sterkt slitte dekk, mangelfulle bremser og andre grove tekniske mangler. Videre foretas tilsvarende tap av førerett når det over en lengre strekning har vært kjørt i mørke helt uten lys. Det samme gjelder når kjøretøyet som følge av overlasting er blitt åpenbart trafikkfarlig.

16. Trimming
Er innehaver av mopedførerbevis eller førerkort ilagt straff for gjentatte ganger å ha kjørt motorsykkel (herunder moped) hvor det er foretatt endringer som øker den maksimale hastighet eller ytelse i strid med vegtrafikkloven § 13 femte ledd, bør tap av føreretten fastsettes til minst 3 måneder.

Så kjør pent, for det er jakt på førerkort langs veiene. Og havner du i trøbbel så ikke godta inndragelse og ring advokat og forbund. Og husk å smile. 🙂

Og havner jeg i denne situasjonen og mister urettmessig førerkort, så vil jeg og gå til erstatningssøksmål både mot politidistrikt og tjenestemann… 😉

Kilder:

Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv.
Førerkortbeslag
Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven)
Riksadvokatens Rundskriv 3/2009
Nekter sjåførene å gi fra seg førerkortet

Kurshelg

Nettopp kommet hjem fra nattskift, og nå er det å sove noen timer før jeg og kåno reiser på kurs på Stord. I helgen arrangerer Vestnorsk Transportarbeiderforening kurset «Vi I Transport» som er grunnkurset til NTF for tillitsvalgte. Et kurs om pleiere være veldig bra. 🙂

Det viktigste med kurset, syns jeg, er å møte og bli kjent med andre tillitsvalgte og fagforeningsinteresserte og å knytte kontakter. Hva kurset i seg selv bringer er litt tidlig å si, da jeg ikke vet hva som blir tema og oppgave denne gangen. Mye av kurset bygges rundt deltakerne og formes av disse, så er jo nesten umulig å si hvordan dette blir. Men regner jo med at det blir en flott gjeng som samles og at vi både får faglig og personlig utbytte av kurset. Og ikke minst en «vitamininsprøytning» med mye ny motivasjon og kanskje og noen ideer om ting vi kan gjøre bedre og/eller anderledes. For det blir historien og erfaring til resten av kurset som skaper denne helgen. Og vi har alle mye å lære av de andre deltakerne.

Så nå ser jeg fram til en flott kurshelg, og kanskje kan jeg kapre noen til og å legge igjen noen ord her på siden vår.